Raketten Ann Sire Fjerdingstad

FOTO: LISA SELIN

FOTO: LISA SELIN

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Når Ann Sire Fjerdingstad blir ny ordfører i Øvre Eiker, blir det full fres på rådhuset.

DEL

Om fire dager spretter en dansende høyrepolitiker med sans for raske biler, snop og store motorsykler opp i ordførerstolen. Det betyr en fersking i førersetet – eller en rappkjeftet ramp ved roret, for å si det med venner og bekjente.

– En lærling feier inn, sier en ydmyk og spent Ann Sire Fjerdingstad.

– La det bli min styrke.

Ann snakker som en foss. Hendene er høyt og lavt. Hun skal ha en fantastisk evne til å sette seg inn saker, er et arbeidsjern og – ifølge henne selv – en kontrollfrik.

– Men jeg har skiftet mening, tror jeg. Det er mange vettuge folk i politikken.

Lidenskap

Som et ganske ubeskrevet politisk blad sitter hun og blomstrer i en brun skinnsofa hjemme i Hokksund.

Hun kom akkurat miljøriktig syklende fra jobben, fra familiebedriften Fjerdingstad Trevare, to minutter borti veien.

“Løvens hule” står det på skiltet ved kontordøren hennes. Og vi tør anta at arbeidskollegene vet hva de snakker om! Det skal skjule seg et forrykende friskt temperament bak det blide, brune blikket.

Inne på kontoret er det bare å løfte blikket litt, så skjønner enhver hvilken lidenskap som herjer her; en hel vegg med strømsgodsetbilder, tilbake til 1997.

– Et mangeårig kjærlighetsforhold, som ikke falmer, sier hun.

– Godset er klubben i mitt hjerte. Se her!

Og der på stuebordet står den, en av disse dagers mange blomstrende gratulasjoner: “Gratulerer som ordfører. Håper du fortsatt har tid til å følge Godset på Marienlyst. Hilsen oss i Godset”.

Ann har hengt på Marienlyst siden hun var jentunge. Først sammen med faren, så med broren og kompisene hans. Fortsatt sliter hun en tribuneplass på hjemmekamper, så hjertelig ivrig at hun må gå hvis det tegner til tap. Hun har ikke mage til å ta det...

Snop og snadder

Ann Sire Fjerdingstad er en skikkelig dårlig taper selv. Her er bare ett eksempel: Ann og familien på ferie sammen med broren og hans familie. Legoland. Hotell. Noen runder Spardam da ungene var vel i seng. Ann tapte. Og tapte. Og tapte.

– Jeg eksploderte! Og gikk rett og la meg.

Det er ikke bra, og det er i hvert fall en vanskelig egenskap i kombinasjon med et så sterkt fremskredent konkurranseinstinkt som hennes. Sett et startnummer på Ann Sire Fjerdingstad, så blir hun vill i blikket, fortelles det.

Den som skulle driste seg til å ta en titt ned i kontorskuffen hennes, kan akkurat i dag spise seg mett på paranøtter, peanøtter, Toffin med karamellfyll og lys Non Stop. I går var menyen en helt annen. Og i morgen blir det sikkert andre boller.

– Mørk sjokolade er ikke godteri, konstaterer den kommende ordføreren og lover høyt og hellig at verken skiltet fra løvens hule eller Godset-bildene blir med til rådhuset i Hokksund.

Godteriet, derimot...

I rampelyset

Det har vært noen overveldende dager. Et skikkelig pes.

Der sto hun forrige tirsdag, på en pressekonferanse med seg selv i sentrum, og skjønte egentlig ikke hvilken bombe hun var. Et Kinderegg, faktisk; tre ting på én gang: Et overraskende valg, historisk som Øvre Eikers første kvinnelig ordfører – og for mange en fullstendig ukjent politiker.

Ann Sire Fjerdingstad kan se tilbake på en usedvanlig stupbratt politisk karriere og ditto læringskurve, etter en flying start; fra listefyll til ordfører på to år.

Hun overtar ordførervervet, med klubba og kjedet, etter en nestor, Anders B. Werp, populær nok til å erobre en stortingstaburett.

– Jeg vil ikke kunne fylle skoene til Anders, sa hun til pressekorpset den tirsdagen.

Trolig skal befolkningen i Øvre Eiker prise seg lykkelig for nettopp dét: Den nye ordføreren, 1,62 på strømpelesten, tripper rundt i sko størrelse 36. Og med den plattformen skal man i grunnen ikke prøve å fylle verken sko eller støvler i nummer 44, sånne som forgjengeren bruker.


Man skal rett og slett stå på egne bein og sette sine egne spor, synes Ann Sire Fjerdingstad.

En ramp i lyset

– Ann er Ann. Hun har alltid vært en liten ramp.

Danse- og ungdomsvenninne Wenche Brun pynter ikke på portrettet.

– Rappkjeftet, sta og kresen i matveien. Hun levde lenge på potetgull og spagetti på boks. Men Ann ordner opp og skjærer igjennom. Hun sitter aldri i ro. En kjempegod venn, men jeg ville ikke hatt henne som uvenn, sier Brun.

Den vordende ordføreren blir så smal i blikket at smilerynkene av levd liv ligger som en vifte rundt øynene.

Rampejenta har roet seg mye, korrigerer hun, men vedkjenner seg litt liv i den lille rampen ennå. For hun har absolutt beholdt evnen til å overraske, til å gjøre det uventede. Som å bli ordfører, for eksempel. Den dagen nyheten sprakk, sto en nabo på trappa med blomster – og buste ut: Du er gæ"ærn!

Tann for tunge

Omgivelsene er aldri i tvil om hvor de har Ann Sire Fjerdingstad. Rapportene er helt entydige: Hun er krystallklar og snakker rett fra hjertet.

– Huff ja, på godt og vond. Jeg er direkte. Jeg prater ingen etter munnen. Men rett fra hjertet er ikke bestandig så lett å takle for dem som får det...

Men hun øver seg nå. Hun øver seg på å huske at ting tar tid. Hun øver seg på å stoppe opp litt og tenke før hun snakker, og hun trener på å tenke på konsekvensene!

Hun har aldri vært god til å tenke konsekvenser. Den aktive guttejenta i Krokstadelva hadde en fabelaktig evne til å “havne i situasjoner”, som hun kaller det. Vi åpner minneboken og reiser sånn cirka 40 år tilbake:

Ann har husarrest, en straff som rammer henne med ujevne mellomrom. Hun husker ikke hvorfor hun må sitte på rommet sitt denne gangen, men snopsugen er hun, da som nå.
Og der er jammen sparebøssen hennes! Hun dirker den frimodig opp, stapper pengene i lommen, sniker seg på butikken og bunkrer godteri. At hun kanskje ikke skal komme unna med det, streifer henne ikke engang ...

Men rampestreken blir jo oppdaget, som rampestreker gjerne blir. Da moren skal tørke støv, løfter hun på sparegrisen. Og avslører at den er altfor lett!
Ja, ja, sier hun rolig – da blir det noen dager til, da.

Det var altså det med konsekvensene...

Gamblet igjen

– Jeg så ikke konsekvensene da heller, ler Anne Sire Fjerdingstad og har politikken i tankene. Hun er et strålende eksempel på at demokratiet fungerer, at folket har makt og fra tid til annen gjør som de selv vil.

Vi kjenner historien nå: Hun var litt motvillig listefyll i 2007, men velgerne sendte henne hodestups inn i en ukjent og ikke planlagt karriere. De krysset henne nesten til topps, fra 34. til fjerdeplass – og rett inn i kommunestyresalen, i fagkomité og formannskap...

Ett år senere, da det ble klart at Werp ville videre, gamblet Ann igjen. Hun så ikke helt konsekvensene, da hun enda en gang lot seg overtale. Ordførerkandidat? Ja, ja. Det var jo så lenge til – og meningsmålingene var ganske dårlige. Så pytt.


Om fire dager kan hun sparke av seg skoene under ordførerens bord. Hennes bord.

– Det er en jobb jeg skal ha. Men jeg må tenke på at jeg har en familie også, sier hun.

– Bein i nesa, stiller alltid opp, og ordner opp. Litt hissig, summerer datteren Marthine.

Og Marthines mamma ler av karakteristikkene. Men jo, hun må fortsette å temme temperamentet.

– Jeg er opp som en løve, ja. Men ikke ned som en skinnfell! Ut med det og ferdig med det. Det er meg, og jeg kan sikkert oppfattes som ganske krass og litt spiss. Det er kanskje på tide å øve seg på å bli litt mer pusekatt og ikke så mye løve?

Ikke noe knussel

La oss snu enda et ark i minneboken. Wenche Brun fyller 25 år. Det er fest og fondue, og Ann har pyntet seg i datidens hete mote, en bluse med vide volanger.

Fonduen brenner dårlig, og som alltid tar Ann ansvar og affære. Hun ordner opp! Hun står der med en femliterskanne med rødsprit da det smeller – og volangene tar fyr...

– De andre jentene tok håndveskene sine og løp, forteller Wenche Brun.

– Ann hoppet i badekaret og fikk kaldt vann på, men endte på sykehus. Og kom tilbake til festen etterpå...

Så har altså vennene sine ord i behold når de karakteriserer den nye ordføreren som handlekraftig.

– Initiativrik og et riktig ja-menneske. Hvis Ann tar en oppgave, blir det gjort, forsikrer Gro Ombie i “Ekstase”, jenteklubben som har vært Anns næreste sosiale plattform i snart 20 år.

13 kvinner med familie har delt gleder og sorger, bryllup og begravelser, ferier og feiringer.

Sparringpartner

Idrett er Ann Sire Fjerdingstads store hjertebarn. Hun var aktiv turner, og er fortsatt aktiv danser. Hun er mangeårig aktiv alt-mulig-mamma og støtteapparat, og en engasjert idrettens talskvinne.

– Jeg gikk inn i politikken først og fremst f or å fremme idrettens sak. Men en ordfører kan ikke ha hjertesaker!

– Ordførerens tre største saker nå?

– Lett! Ungdomsskolen i Hokksund, kirken i Vestfossen og å få på plass ny rådmann.

Nye koster feier inn på rådhuset i Hokksund i et tempo organisasjonen kanskje har problemer med å svelge.

Ordfører Fjerdingstad får kort tid til å venne seg til vervet og den formelle rollen. Og hun får neimen ikke lange tiden til å lene seg på rådmann Jostein Barstads mangeårige erfaring heller. Han har varslet sin avgang allerede neste sommer. Den påtroppende ordføreren har hintet om at en forlengelse kanskje kunne komme på tale ...?

– Det bekymrer meg at to så drevne folk forsvinner på så kort tid, sier hun med en alvorsrynke under den mørke luggen.

Den 50 år gamle ferskingen har selv bare to år i politikken å støtte seg på. Men hun lært mye, understreker hun.

– Som for eksempel?

– Jeg lærer noe på hvert eneste møte, jeg! Jeg visste ikke at det var så mye flott i Øvre Eiker. Jeg har fått innsikt i det politiske liv og spill. Og jeg har lært litt om meg selv.

– At det var?

– At ting tar tid! I politikken kan det jo gå både vinter og vår før man ser resultater...

3 ting du ikke visste om Ann Sire Fjerdingstad:

1. Hun liker raske biler og store sykler.

2. Hun er en ekstremt dårlig taper.

3. Hun har spilt fotball for Drafn. I forsvar!

3 av Anns favoritter:

Ser på TV: Veldig sjelden, men liker “Skal vi Danse”. Ser Sportsrevyen bare hvis Godset vinner...

Hobby: Det er dans, det. Og Godset.

Leser: Mye og mange forskjellige, men kommer alltid tilbake til Trygve Gulbranssens trilogi “Og bakom synger skogene”.

Artikkeltags