Far var bitter etter at han ble dømt for familievold - slengte kona og sønnen i veggen

– Det er svært skjerpende at tiltalte umiddelbart etter at han fikk dommen begikk nye straffbare forhandlinger, mener retten.

– Det er svært skjerpende at tiltalte umiddelbart etter at han fikk dommen begikk nye straffbare forhandlinger, mener retten. Foto:

En uke etter at familiefaren ble dømt for vold mot kona og sønnen, slengte han dem i veggen.

DEL

DRAMMENSDISTRIKTET: I september ble en far dømt til ett års fengsel for gjentatte tilfeller av vold og krenkende atferd mot kona og deres felles sønn i slutten av tenårene. Faren har et alkoholproblem, og når han drikker blir han utagerende og aggressiv.

Ble bitter

Til tross for volden ble familien boende sammen, men etter at dommen falt ble faren bitter på kona og sønnen fordi de hadde forklart seg om volden i familien.

I dagene som fulgte drakk han mer, og i beruset tilstand skjelte han ut kona og sønnen flere ganger. Det ble gjort lydopptak av et av raseriutbruddene, og på opptaket høres en ti minutters monolog med svært grove og nedsettende skjellsord mot både sønn og kone.

Utskjellingene opplevdes som svært skremmende for kona og sønnen som tidligere har sett hva han har vært i stand til.

– Tiltalte har ved sin opptreden skapte en vedvarende utrygghet for de fornærmede. Sønnen var så utrygg på hvor langt faren var villig til å gå at han valgte å bli boende hjemme og passe på moren sin, da han fikk tilbud om hjelp fra barnevernet, står det i dommen fra september.

En drøy uke etter dommen tilspisset situasjonen seg. Etter nok en utskjelling slengte mannen kona i veggen på vaskerommet slik at hun fikk smerter i rygg, nakke og hode. Sønnen forsøkte å hjelpe moren, men da ble også han slengt i veggen.

Faren forsøkte å holde sønnen tilbake, men han klarte å komme seg unna og løp ut i bare underbuksa for å varsle politiet.

Dømt til mer fengsel

Sønnen greide å varsle politiet, og faren ble tiltalt for familievold igjen. I retten erkjente han delvis skyld, og han er nå dømt til fem måneders fengsel til.

– Det er svært skjerpende at tiltalte umiddelbart etter at han fikk dommen begikk nye straffbare forhandlinger. Han har med dette vist at han er helt uten forståelse for hvordan hans handlinger har påvirket de fornærmede, skriver dommer Erik Stillum i dommen. Han ser ingen formildende omstendigheter.

Ifølge dommen sliter moren og sønnen med skadevirkninger av volden, og moren har bestemt seg for å flytte fra faren. Ifølge farens advokat Victoria Marciuch Sevenoaks er dommen ikke anket. Utover det har hun igen kommentar.

Skjalg Jarnang er bistandsadvokat for kona og sønnen. Som bistandsadvokat har han hatt mange familievoldssaker, og ifølge ham er det ikke uvanlig at familier fortsetter å bo sammen.

– Det er et skille mellom saker med vold mot barn og vold mot barn og kona. I saker med oppdragervold mot barna holder familien oftere sammen selv om det blir domfellelse. Det er et kulturelt aspekt, sier Jarnang. Et slikt kulturelt aspekt kan for eksempel være at det kan være mindre akseptert at kvinner bryter ut av ekteskapet.

Barnevernet jobber med veiledning i familier hvor barn og foreldre skal fortsette å bo sammen, og Jarnang har inntrykk av at veiledningen hjelper i de fleste tilfellene.

– Heldigvis hjelper det med bevisstgjøring. I saker hvor barnevernstjenesten kommer inn og veileder er det ikke ofte tilbakefall, men det skjer, sier Jarnang.

Fotlenke

Barnevernet samarbeider med blant annet Alternativ til Vold (ATV) for å veilede familiene. Hos alternativ til vold kan voldsutøvere gå i samtaleterapi.

– I ATV forstår vi vold som uttrykk for et personlig problem. Dette kan du få hjelp til å endre på. ATV har i over 30 år både driftet og videreutviklet behandlingstilbud til utøvere av vold i nære relasjoner, skriver ATV på sine nettsider.

Ifølge barnevernet har de ofte gitt veiledning som resulterer i at foreldrene har skjønt at voldelig atferd ikke er akseptabelt innen de skal inn til soning. Soning oppleves ofte som problematisk for familien, for eksempel hvis begge skal sone samtidig. Spørsmålet er da hvordan straffen kan tilrettelegges til barnets beste, for eksempel med fotlenke heller enn fengselsopphold.

- Strafferettspleiens løsning er ikke nødvendigvis barnets beste, sier barnevernleder –fag  i Drammen kommune, Kari Dehli Halvorsen.

Hun ønsker seg mer fleksible sanksjoner. 

- Selvfølgelig skal det være sanksjoner når barn blir utsatt for vold, men hva som er virksom straff er noe annet. Kanskje kunne påtaleunnlatelse på vilkår eller behandling være bedre for å reparere ødelagte familier, sier Halvorsen.

- Tillater dere at voldsdømte bor sammen med barna hvis de ikke innser at de har et problem?

- Vi må vurdere om det er fare for at barna igjen kan bli utsatt for straffemetoder som påvirker deres helse og utvikling. Erfaringen er at foreldre som erkjenner at de må endre sine oppdragelsesmetoder lettere tar til seg veiledning. Dersom foreldrene gir et reelt samtykke til å samarbeide med barneverntjenesten om foreldreveiledning i tillegg til eventuelle kontrolltiltak kan barnevernet vurdere at situasjonen er trygg nok for barnet til å bo med sine foreldre, sier Halvorsen.

LES OGSÅ: Politireformen: Henla 52 saker med kjent gjerningsmann i fjor

Politireformen: Henla 52 saker med kjent gjerningsmann i fjor Dømt for kappkjøring i 160 km/t

Vil ikke at foreldrene straffes

Mange barn som har blitt utsatt for vold eller overgrep av familiemedlemmer ønsker ikke at foreldre skal i fengsel ifølge en undersøkelse fra Forandringsfabrikken Kunnskapssenter. Barna vil bare at foreldrene skal slutte å slå.

Her er noen utdrag fra hva barna har sagt:

  • – Jeg vil ikke straffe foreldrene mine. Er glade i dem uansett hva de gjør, men det gjør vondt. Jeg ser at de trenger hjelp, men det må være noe som kan hjelpe godt.
  • - Jeg hadde sagt ja til å anmelde hvis det fantes flere løsninger enn fengsel, for eksempel helsehjelp eller hjelp til å forstå hva vold gjør med barn.
  • - Jeg skulle kjørt stefaren min til et hytte hvor han må høre på et opptak om hva han har påført meg og hvordan jeg har hatt det. 29 Sånn at han må jobbe med sine egne følelser og forstå mine følelser.

Barna ønsker heller andre typer straff enn fengselsstraff.

LES OGSÅ: Dømt for voldtekt av beruset 15-åring: - Utnyttet situasjonen

Dømt for voldtekt av beruset 15-åring: - Utnyttet situasjonen Branndømt hadde 130.000 kroner i godtepose i bilen

– Barnets beste

Bistandsadvokat Jarnang ser også at fengsel ikke er det beste for barna i alle tilfelle.

– Allmennpreventivt er det åpenbart at det må være fengselsstraffer. Folk må være klar over at man risikerer en straff. Det er et viktig signal, men individpreventivt gjelder hensynet til barnet. I enkelttilfeller kan man spørre om det er riktig med fengsel, sier Jarnang.

I saker hvor både mor og far har vært tiltalt har han noen ganger vært uenige med politiet om straff.

– Jeg mener at det er til barnets beste at i saker hvor begge foreldre er tiltalt, bør minst en av foreldrene gis samfunnsstraff. Man må ha med seg perspektiver på hva som er barnets beste, sier Jarnang som synes fengselsstraffer i slike saker kan være et vanskelig tema.

LES OGSÅ: Tjuvlader på skolen for å spare penger 

Politiet glemte sak - ruset sjåfør slipper straff 

Artikkeltags