- Det er i dag 20 år siden jeg selv sto midt opp i situasjonen hvor familien min følte seg krenket, og begikk æresdrap, sier den tyrkiske kvinnen og tenker tilbake til 1982. Kvinnen, som i dag er 37 år, kom til Drammen fra Tyrkia som 16-åring. Hun kunne da ikke et ord norsk, og det var derfor positivt både for henne og hennes familie at tolken Ramanzan Berber hjalp dem med det nye språket.
- Jeg husket at han var veldig imøtekommende, og hjalp oss med mange praktiske ting. Han ble raskt en god venn av mine brødre, og jeg begynte å sitte barnevakt for hans tre barn. Berber var en god venn av familien, helt til han en dag gikk for langt, altfor langt.

Voldtatt

Hun hadde kjent Berber i rundt ett år, og hadde i denne perioden jevnlig passet hans barn. En dag i november 1982 da hun satt barnevakt hjemme hos Berber, voldtok han henne.
- Etter overgrepet var jeg veldig redd. Jeg torde ikke fortelle hva som hadde skjedd til noen, for Berber truet med å drepe meg dersom jeg tystet.
Det var hardt for den da 17 år gamle jenta å holde noe slikt for seg selv, og en dag fortalte hun sin beste venninne om overgrepet. Men da gikk det ikke mange dagene før hennes foreldre fikk vite hva som hadde skjedd.

Svertet ære

- Da far fikk høre om overgrepet oppsøkte han og mine to brødre Berber, for å konfrontere han med hva de hadde hørt. Berber blånektet, og sverget på at han aldri hadde gjort meg noe galt. Det var da min far og brødre mine bestemte seg for at Berber måtte dø.
Familien hennes mente at æren deres var blitt svertet, etter at Berber voldtok henne og deretter nektet for det hele. Hun ble sett på som et skittent menneske. Familien mente at det eneste som kunne rense deres ære var å drepe overgriperen.
- Jeg var opplært til at et drap var det eneste rette i en slik situasjon. Berber hadde begått et overgrep mot meg, og måtte straffes. Men i ettertid, ser jeg annerledes på saken. Jeg har innsett at ingen har rett til å ta en annens liv. Familiens ære blir ikke renere selv om man dreper overgriperen. Det blir bare helt feil.

Utstøtt av familien

Tre år etter at æresdrapet på Berber ble begått, traff den tyrkiske kvinnen sin nåværende mann, en nordmann. Dersom hun hadde følt seg utstøtt tidligere, var det ingenting imot hvordan hun nå skulle få det.
- Presset innad i det tyrkiske miljøet er veldig sterkt, og familien min ble ledd av på grunn av mitt valg av kjæreste. Jeg ble totalt utstøtt fra familien min fordi jeg hadde valgt å dele livet mitt med den norsk mann.
Siden hun ble utstøtt fra familien for 16 år siden, har hun ikke hatt kontakt med dem. Men hun innrømmer at det hender hun savner å ha en familie rundt seg.

Må innrette seg

- Når du får valget mellom familien og mannen i ditt liv, var valget enkelt for meg. Det viktigste for et menneske er å være lykkelig. Dette burde foreldre også innse, og la sine barn gifte seg med det mennesket som kan gjøre dem tilfreds.
Hun mener at innvandrere må tilegne seg norske regler og leve etter norsk kultur, ellers har de ikke noe i landet her å gjøre.
- Man må innrette seg etter det norske samfunnet, noe som innebærer at unger som vokser opp i dag må få gjøre sine egne valg. Dette må foreldre snart innse. En ting i alle fall er sikkert - mine egne barn skal få stå helt fritt i sitt valg av partner.