Språk inngangen til alt

<b>ENGASJERT.</b> Bijan Garakhani har et viktig råd til diskusjonen om medvirkling fra fremmedspråklige - språkkunnskap. FOTO: BJØRN FIRING

<b>ENGASJERT.</b> Bijan Garakhani har et viktig råd til diskusjonen om medvirkling fra fremmedspråklige - språkkunnskap. FOTO: BJØRN FIRING

Artikkelen er over 14 år gammel

Innvandrere savnes i skole, barnehage og andre sammenhenger. Bijan Gharakhani er et av stadig flere unntak.

DEL

- Språket er hovedproblemet. Mange snakker dårlig norsk. Da får en ikke deltatt, sier den aktive innvandreren fra Skotselv.
I dag er Bijan Gharakhani representant for Arbeiderpartiet i Øvre Eiker kommunestyre og er med i Innvandrerrådet i Buskerud. I tillegg har han en rekke tillitsverv.
- I tillegg til språket er det slik at det i mange land er uvanlig at foreldre møtes for å ta ansvar. Det ligger ikke i våre samfunn. Mange er ikke vant til slikt, og trenger tid for å lære at her er det selvsagt med deltakelse. Utlendinger som kommer til Norge må lære en masse nytt.
Høgskolen i Buskerud setter nå fokus på temaet om fremmdspråklige i skolen.

Flyktning. Bijan Gharakhani kom med familien til Norge som flyktning fra Iran i 1987.
- Overgangen fra å bo i Teheran med 16 millioner innbyggere til Skotselv med noen hundre, var kjempestor. Jeg så at det norske samfunnet ville gi meg en sjanse. Jeg ble tilbudt et nytt liv i et kristent land. Et land som tok bedre vare på meg enn mitt hjemland.
- Da ble det naturlig for meg å arbeide for dette landet. Jeg ville vise at jeg kunne bidra med noe som takk for den sjansen jeg fikk her.
- Den første tiden var vanskelig, men vi fikk gode naboer og var selv åpne. Språket er det viktigste. Den første tiden leste jeg norsk åtte - ti timer hver dag. Etter fem måneder kunne jeg gjøre meg forstått. Da begynte det nye livet i dette landet for alvor.

Aktiv. - Hele tiden i Innvandrerrådet sier jeg at vi nærmest må tvinge folk til å lære norsk. Det nye opplegget for mottak av fremmedspråklige er fint. Nå er det rett på opplæring. Et opplegg som varer i hele tre år. Det er nødvendig med faste opplegg for integrering.
Bijan Gharakhani som nå er 46 år har vært politisk aktiv siden han var 18. Hele tiden som sosialdemokrat. I Iran satt han i fengsel både før og etter revolusjonen. Han hadde akkurat begynt å studere da sjahen ble styrtet. Det nye regimet stengte universitetet og han arbeidet i oljedepartementet fram til han flyktet i 1987.
- Mine kolleger trodde jeg skulle på ferie. Etter noen måneder i Tyrkia kom jeg til Skotselv, sier han.
- Nå føler jeg meg norsk. Når Solskjær scorer på landslaget står jeg på gulvet og hopper.

Gråt. - Jeg gråt da jeg fikk beskjed om at jeg var valgt inn i kommunestyret. Ikke først og fremst fordi jeg var valgt, men hva Norge har gjort for å gi meg denne muligheten. Nå kan jeg være med selv, der beslutningene tas. Dette landet har gitt meg så mye. Nå kan jeg gi noe tilbake.
- Jeg føler at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet når jeg gjør opp status for min innsats. Jeg forstår at alle ikke kan være like engasjerte. Det viktige er at vi deltar i det samfunnet vi er en del av. Det gjelder alle i hele Norge. Ikke bare innvandrere, sier den engasjerte flyktningen som har fått et nytt hjemland.
BJØRN FIRING
bjorn.firingdt.no

Nå føler jeg meg norsk. Når Solskjær scorer på landslaget står jeg på gulvet og hopper.

Bijan Gharakhani

Artikkeltags