Spyflua forteller Morten alt

Artikkelen er over 20 år gammel
DEL

Astrid Thon

Morten Stærkebye elsker insekter uansett hvor de kryper, en fordel når interessen er rettsentomologi - kunsten å bestemme dødstidspunktet ved hjelp av tause vitner som flue-larver og åtselbiller.
Den 26 år gamle hovedfagstudenten fra Krokstadelva er en av tre i landet som bistår politiet med dette. De kaller ham «larvemannen». Nylig ble han tilkalt til likfunnet i Hobøl. Med untak av en ukjent drapsmann, kunne ingen med sikkerhet fastslå hvor lenge kvinnen hadde ligget død i skogen. Ingen - bortsett fra de tause vitnene. Rettsentomologen «leser» larvene som en åpen bok.

Død gris
Morten og de små glassene hans holder til på Blindern. Han åpner et glass og plukker ut et assortert utvalg småkryp. En eim av konserveringsvæske legger seg over scenen - en skål full av noe som ligner et massakrert loppesirkus.
Herlighetene kommer fra en død gris, sommerens feltforsøk i en usjenert skogteig i Bærum. På et tidspunkt gikk
20 000 insektsindivider fra 50-60 familier i fella.

Spyfluer best
- Spyfluene gir de beste indikasjonene på når døden inntraff. Fra en spyflue legger egg til larvene forpupper seg tar det fra åtte til 12 dager, avhengig av temperatur og andre ytre forhold. Kort tid etter at et menneske trekker sitt siste sukk kommer den blå spyflua, gullflua og den blågrønne spyflua. Etter ca. ett døgn, eller mindre under optimale betingelser, blir eggene klekket, og små 2-3 mm lange larver krabber ut. I løpet av få dager går de gjennom flere stadier, hvor lengden øker til 16 -17 mm. De befinner seg da i tredje larvestadium. Mot slutten av dette trinnet som varer lengst, slutter de å spise, de går ned i vekt, skrumper i lengden og er inne i prepuppestadiet. Nå vil de aller fleste spyfluelarver bevege seg vekk fra liket. Når de har funnet et egnet sted, graver de seg ned og forpupper seg, og etter noen dager kryper en lys og bløt, men voksen spyflue ut, forklarer Morten og viser lysbilder. Entomologen vet hvor lang tid de forskjellige stadiene tar under optimale forhold, og justerer etter temperatur og andre ytre forhold på åstedet. De eldste funnene forteller noe om dødstidspunktet.
Larven i pinsetten er en spyfluelarve, opprinnelig hvit, nå gul etter all spriten.
- Dette er tredje larvestadium av en Challiphora vomitoria - vanlig spyflue fra skog. Vi ser tydelig pustehullene bak. Spy-
fluelarvene puster med baken slik at de kan grave seg innover uten å bli kvalt. Antallet pustehull forteller hvor gammel larven er, formen på pustehullene hva slags flue det dreier seg om.....Her er en stor åtselbille, og nok en larve, eller.....kanskje det er en brukt larvehud...
Han pirker entusiastisk i materialet.

Alle til sin tid
- Spyfluene kommer først, men alle insekter har sin tid på kadaveret i en forutsigbar rekkefølge enten det er et dyr eller menneske. Etter spyfluer og åtselbiller kan bananfluer, likfluer og ostefluer slå seg ned. Til slutt kommer klannere og klesmøll. Hele tiden må temperatur og andre ytre omstendigheter tas med i betraktningen. Det er vanskeligere å være presis i de nordiske land enn f. eks. på Hawaii hvor det tar 14 dager fra død til skjellettering. For grisekadaveret i Bærum tok prosessen to måneder. Det var en kjølig sommer.

Gøy med insekter
Under siviltjenesten arbeidet Morten på Rettsmedisinsk Institutt i 15 måneder, for å opparbeide praktisk erfaring. I denne perioden hadde han 30 saker - selvmord og naturlige dødsfall, alle med det til felles at det hadde gått en stund før den døde ble funnet, et arbeid som i tillegg til de faglige kvalifikasjonene krever gode nerver og sterk mage.
- Det lukter ille, og ser ille ut, og det er ikke hyggelige menneskeskjebner jeg arbeider med, innrømmer han, før ekspertens fascinasjon over sin vitenskap tar overhånd.
- Men jeg fokuserer på insektene, og siden insekter er gøy, er det ikke så ille, likevel. Insekter er fine, vakre og viktige. Mennesket kan gjerne forsvinne for naturens del, og ingen,- kanskje med untak av loppene - ville få problemer. Men i en verden uten insekter ville alt stoppe opp.
Morten Stærkebye var speider i Solberg speidergruppe der hobbyentomolog Per Tollefsen var troppsjef.
- Interessen for insekter ble forsåvidt vakt i speideren, selv om jeg kom over mitt første kadaver da jeg var tre, en gnager antageligvis, full av liv. På naturfaglinjen i Hokksund bestemte jeg meg for å satse på insekter. Jeg tar hovedfag på maur, men for tiden er jeg mest interessert i rettsentomologi, sier han.
For spesielt interesserte: Hovedfagsoppgaven handler om «Effekten av ulik spredningsbiologi hos skogsmaurarter på fordeling av artene i et fragmentert kulturland-skap».

Kjent metode
I den vestlige verden har man hatt peiling på at insektenes livssyklus kan brukes i etterforskning siden rundt 1880. Det ble sporadisk brukt. «Maggot-mordet» i England i 1964 ble et slags gjennombrudd. Ved hjelp av larvene som hadde søkt ly og næring i drapsofferet knuste professor Keith Simpson drapsmannens alibi. De siste 10 årene har rettsetnomologi vært en anerkjent og ofte anvendt metode som ikke bare har hjulpet etterforskerne til å finne dødstidspunktet, men også om den døde er drept på funnstedet, eller transportert dit etter døden. Kadaverinsekter i en bil kan knytte en bestemt bil til et bestemt likfunn, mens «byinsekter» på en kropp funnet ute på landet vekker mistanke om at liket er flyttet.
På en død mann funnet i Østersjøen ble det funnet larver av en art som bare opptrer på fjæretang. Av det kunne man slutte at mannen på et tidspunkt hadde ligget i fjæra.

Fluene samlet seg
- Men det er dokumentert at det i Kina alt på 1200-tallet var kjent hva insekter kunne fortelle. Denne første skriftlige referansen forteller om et drap begått med sigd av ukjent gjerningsmann. Etterforskeren samlet alle bøndene i bygda og ba dem legge fram sigdene sine. Fluene samlet seg rundt ett av redskapene, og eieren tilsto, sier Morten i lyset fra bildet av en kjempestor kjøttflue som tar seg et proteinmåltid.

Artikkeltags