Trendy barnehager populært

<b>KREATIVE.</b> To ganger i uken får barna i Sætre kunst og musikkbarnehage besøk av en kunstner. Mye tid går også med til å spille musikk. Barnehagen er inspirert av Rudolf Steiners antroposofi. Foran f.v. Theo Johan Rikartsen, Linn Tamara Øygard, Birgitte Martinsen Sønstebø, Natalia Kudiacz, Even Snare Sandbakk, Renate Killingstad. Bak f.v. avdelingsleder uteavdelingen Felix Müller, femåringene Martine Emilie Telle, Tuva Lund Øksnes, Joakim Simonsen Opsal, Bendik Hvalstad, Hans Henrik Hempkins og assistent Joakim Horten. FOTO: GURI HARAM

<b>KREATIVE.</b> To ganger i uken får barna i Sætre kunst og musikkbarnehage besøk av en kunstner. Mye tid går også med til å spille musikk. Barnehagen er inspirert av Rudolf Steiners antroposofi. Foran f.v. Theo Johan Rikartsen, Linn Tamara Øygard, Birgitte Martinsen Sønstebø, Natalia Kudiacz, Even Snare Sandbakk, Renate Killingstad. Bak f.v. avdelingsleder uteavdelingen Felix Müller, femåringene Martine Emilie Telle, Tuva Lund Øksnes, Joakim Simonsen Opsal, Bendik Hvalstad, Hans Henrik Hempkins og assistent Joakim Horten. FOTO: GURI HARAM

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

En barnehage er ikke bare en barnehage. Det kryr av ulike tilbud, fra kunst og språk til familie og miljø.

DEL

-Mangfoldet er en trend i tiden. De ulike barnehageprofilene har særlig tre pedagogiske røtter, sier høyskolelektor i pedagogikk på Høgskolen i Telemark, Hein Lindquist.
De tre retningene er Rudolf Steiners pedagogikk og antroposofi, Maria Montessoris fokus på barns egenverdi og selvsøken i tillegg til Reggio Emilias sammenknytning av lek, kunst, virkelighet og fantasi. Den tradisjonelle barnehagen er også sterkt influert av den fröbelske barnehagetradisjon som så barnet som selvstendig individ.

VELG OG VRAK. -Før var det tilstrekkelig for foreldre å få barnehageplass, mens nå reflekterer de over hva som er en god barnehageplass, sier høyskolelektoren.
Lindquist kan se "barnehageshoppingen" i sammenheng med det postmoderne hvor man henter litt fra forskjellige steder og lager sin egen mening i tilværelsen.
-For noen foreldre er det naturopplevelser som forlokker. Nordmenn er opptatt av natur og søker etter det opprinnelige, forteller han.
Noen barnehager, som gårdsbarnehagene, har derfor et "retrofokus" hvor den romantiske og lykkelige barndommen med husdyr og naturlige omgivelser dyrkes.

LÆRES TIDLIG.Andre foreldre er mer opptatt av barnets kulturelle dannelse.
-De ønsker at barnet skal få utvikle sine evner og ha dyktige folk til å stimulere dette hos barna, sier Lindquist.
-Det er et økt fokus på å lære barn i tidlig barndom. Å lykkes som foreldre ses i sammenheng med å gi barna et godt tilbud, legger han til.
Lindquist forteller at det i Rammeplanen for barnehager blant annet står at barns digitale ferdigheter skal stimuleres.
-Vi har ikke sett noen temabarnehager med fokus på datamaskiner, men det skulle ikke forundre meg om det kommer i fremtiden, sier han.

familiens sentrum. Høyskolelektoren mener å kunne se en dreining fra tidligere århundre hvor små barn knapt var synlige.
-Da måtte barnet innrette seg etter familien, mens vi nå ser at barnet gjerne er familiens sentrum. Begrepet "curlingbarna" passer under dette, hvor barnet er som en curlingsten som foreldrene koster på plass i boet, reflekterer han.
-Vi har blitt mer klar over at voksne kan tilrettelegge for et godt liv i et komplekst samfunn, legger han til.
-En del av disse nisjebarnehagene har oppstått som markedsføring, men flere av dem er også basert på en faglig tenkning og samfunnstrend. Barnehager er en seriøs arena, avslutter høyskolelektoren.






Det er et økt fokus på å lære barn i tidlig barndom. Å lykkes som foreldre ses i sammenheng med å gi barna et godt tilbud.
Hein Lindquist, Høgskolen i Telemark



Artikkeltags