- Forræderi mot Norge

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Innspill fra Drammens Tidendes sjefsredaktør.

DEL

Terrorangrepene på Utøya og regjeringskvartalet er det mest alvorlige angrepet mot Norge siden 9. april 1940. Gjerningsmannen vil gå inn i historien som en av de største svikerne og forræderne mot nasjonen.

Del på Facebook

Gjennom helgen har vi blitt preget av en sorg og sinne som for alltid vil sette dype spor, slik omfanget på helgens støttemarkeringer her i regionen allerede har vist. De systematiske drapene på de unge politiske aktivistene på Utøya og bilbomben mot hjertet av det sivile Norge vil gjøre 22. juli til en merkedag og skammens dag i norsk historie. Det vil prege flere generasjoner nordmenn. De mange etterlatte her i regionen og nasjonen vil leve med en stor sorg resten av livet.

Naturkatastrofer og ulykker har tatt mange liv tidligere, men ingenting kan måle seg med et så rabiat angrep mot hele vårt sivile samfunn. Terroren og massedrapene er et forræderi mot alt vi står for i Norge. Det er et angrep mot alle menneskene, men også mot ideene som har skapt Norge. Derfor vil han ikke bare bli husket som vår største massemorder, men som en sviker uten sidestykke.

Gjennom helgen har det vært mye fokus på gjerningsmannens forvirrede og selvopptatte dokument og film. Det vil være forkastelig hvis de forferdelige handlingene ble et springbrett for en diskusjon på hans premisser. Å forholde seg til de usammenhengende bruddstykkene av hat og paranoia av andre enn preventive grunner er en hån mot all politisk diskusjon.

Massemorderen føyer seg inn i rekken av ekstremister i den ytterste brune enden av norsk politikk som har tydd til vold for å fremme sine ideer. Fredagens terror har et omfang og er et forsøk på rettferdiggjøring av egne voldshandlinger som dessverre også tåler sammenligning med nazismen.

Angrepet var overraskende fordi de organiserte delene av disse miljøene er redusert til et minimum, slik Politiets sikkerhetstjeneste sine vurderinger har vist. Det står foreløpig fram som en gal manns handlinger, selv om det er den forskrudde, planlagte galskapen som ikke fritar for ansvar. Dette er den galskapen som har utløst de forferdeligste massakrene vi har sett i og utenfor krigstid, med og uten politisk staffasje.

Samtidig er det farlig å se på han som en enslig tulling. Hans forskrudde tankegods eksisterer ikke i et tomrom, den har fått næring av likesinnede og dyrkes fram i et virtuelt fellesskap med mange ulike avskygninger. Deler av dette har også grobunn i Norge, og har kanskje fått utvikle seg litt for mye i fred fordi det ikke har vært fysisk samlet. Ukentlig stopper vi debattinnlegg som beveger seg i den samme fobiske retningen. Enkelte miljøers har et nesten hatpreget forhold til islam og Arbeiderpartiet. En av debattene som fortjener å bli tatt er om det også i seriøse og etablerte politiske miljøer er en for krass argumentasjon.

Mange trodde automatisk terrorangrepet i Oslo kom med en tilsvarende forskrudd islamsk retorikk. At gjerningsmannen ikke heter Ali, reduserer ikke behovet for en stor og viktig debatt om hvordan vi kan unngå at dette gjentar seg og får ødelegge alt vi har kjært.

Dette vil være et par av de mange debattene vi vil få når vi får tatt inn over oss fredagens terroraksjoner. Vi svikter som nasjon hvis vi ikke gjør det på en konstruktiv og aktiv måte. Det skylder vi ofrene og deres politiske engasjement

Men først skal vi vente på beskjedene om hva som har skjedd, sørge over de døde, og ha omtanke for alle som er er skadet og berørt. Og vi skal ta vare på hverandre i denne håpløse sorgen. Lenge.

ALT OM TERRORANGREPENE I NORGE 22.07.2011 »

Artikkeltags