OSLO: Selv om konstituert PST-sjef Roger Berg i mars i år konkluderte med at PST ikke kunne ha avverget terrorangrepene, sier kilder til Dagbladet at ikke alle internt i PST er enig i dette.
I kjølvannet av 22. juli skal det være sterk misnøye i deler av tjenesten, spesielt hos mange av de yngre ansatte. Dette fordi oppfatningen er at det er til dels et betydelig avvik mellom politiske forventninger og rammevilkårene for tjenesten.
Klarte ikke oppgaven
22. juli i fjor mislyktes PST i å løse sin hovedoppgave, nemlig å forebygge terror og angrep mot statsforfatningen.
Misnøyen skal gå ut på at de fleste ressursene går med til tids- og ressurskrevende enkeltsaker slik at det blir lite kapasitet igjen til analyse av de store mengdene informasjon og tips som PST løpende får inn. Også den nyopprettede OSI-avdelingen, som jobber med innhenting og systematisering av informasjon fra internett og andre åpne kilder, skal lide av dette.
Mange ansatte mener at dette fører til at helt nye trusler mot rikets sikkerhet kan bli fanget opp for sent.
Ifølge Dagbladet håper derfor mange ansatte på at 22. juli-kommisjonen i sin rapport kommer med sterk kritikk av tjenesten, og at dette igjen fører til forbedringer i PST.
Søkeproblemer
Bergens Tidende skriver søndag at 22. juli-kommisjonen kommer til slå fast i rapporten at PSTs datasystem har store svakheter når etaten skal søke i sitt eget arkiv.
Ifølge avisens opplysninger kan ikke sikkerhetstjenesten i dag søke i fulltekst i sin vanlige postjournal, der all skriftlig kommunikasjon inn og ut skal registreres.
Det betyr at bare tittelen på et brev vil være søkbart, ikke innholdet.
– Det har vært en tverrpolitisk enighet siden den kalde krigens slutt om å sakte, men sikkert bygge ned beredskapen i Norge
Dermed kunne ikke et vanlig søk ha avslørt listen som Tollvesenet sendte inn over personer som hadde kjøpt inn kjemikalier som kunne brukes til å lage sprengstoff, en liste der Anders Behring Breivik var nevnt.
Informasjonssjef i PST, Martin Bernsen, ønsker ikke å kommentere opplysninger fra kommisjonsrapporten før den er offentliggjort, men sier på generelt grunnlag at de er forberedt på at kommisjonen vil avdekke mangler.
– 22. juli blottla norsk systemsvikt
For folk flest har det ikke blitt synlig hvor dyp beredskapskollapsen var 22. juli, mener forfatter Kjetil Stormark.
Forfatteren bak boken «Da terroren rammet Norge» sier han håper 22. juli-kommisjonens rapport mandag vil løfte blikket over havarerte gummibåter og politiets kaotiske Utøya-aksjon.
– Det som er enda viktigere, er å få dokumentert de strukturelle svakhetene i norsk terrorberedskap og svikten i den nasjonale krisehåndteringen, sier Stormark til NTB.
Forfatteren jobber nå med en bok om norsk terrorberedskap siden 2001, som etter planen skal komme til høsten.
Kollektivt ansvar
Førsteamanuensis Bjørn Ivar Kruke ved Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) ved Universitet i Stavanger (UiS) sier det ikke er tvil om at landets myndigheter ble tatt på senga 22. juli.
- Da ville man snakke om tapstall som hadde vært mange ganger høyere enn 22. juli
Han tror likevel det blir vanskelig å legge all skyld på daværende justis- og politimyndigheter.
– Det har vært en tverrpolitisk enighet siden den kalde krigens slutt om å sakte, men sikkert bygge ned beredskapen i Norge, påpeker han.
Kruke holdt tidligere i år et innlegg for 22. juli-kommisjonen om relevant forskning knyttet til krisehåndtering og samfunnssikkerhet.
Han mener angrepene viser at nedbyggingen av beredskapen har vært for omfattende.
Langt større tap
Til tross for 77 drepte – det verste terroranslaget mot norsk jord siden krigen – mener Stormark at norske myndigheter hadde flaks 22. juli.
– Det var en del ressurser som aldri ble gjort tilgjengelig, som vi ville hatt et desperat behov for hvis angrepene hadde vært bare hakket mer omfangsrikt. Hvis det hadde vært flere terrorister eller flere bomber, og ikke minst hvis det hadde kommet en skitten bombe, så ville det blitt mye mer synlig hvor omfattende den strukturelle kollapsen var. Da ville man snakke om tapstall som hadde vært mange ganger høyere enn 22. juli, sier Stormark.
– Jeg tror ikke vi satte inn de ressursene og systemene vi allerede hadde, hurtig nok
Bjørn Ivar Kruke peker på at flere sentrale bygg i Oslo sto usikret i timevis etter at den første bomben gikk av.
– Nå skjedde det ingen ting på disse stedene, men det var ikke på grunn av sikkerheten. Hvis målet hadde vært å ta regjeringskvartalet og så Stortinget og Slottet, så ville i hvert fall ikke beredskapen stått i veien, sier Kruke.
Da beredskapstroppen dro til Utøya 22. juli, ble Oslo tømt for spesialstyrker, samtidig som det var i hovedstaden nødetatene ventet et nytt angrep.
Flere styrker
Stormark sier han har forventninger om at kommisjonen dokumenterer at vi har for få spesialstyrker i Norge, at for få av dem er i beredskap, at de har for dårlig transportkapasitet og at for få i systemet tør vise eget initiativ til å utvarsle og mobilisere styrker, både politiets og forsvarets, raskt nok.
Kruke sier han ikke er sikker på om det nødvendigvis er behov for flere spesialstyrker, men at man i større grad må ta i bruk de ressurssene og systemene man har.
– Jeg tror ikke vi satte inn de ressursene og systemene vi allerede hadde, hurtig nok.
Verre scenarier
Kjetil Stormark mener også organet som skal koordinere landets myndigheter ved nasjonale kriser – regjeringens kriseråd – sviktet 22. juli.
Ifølge Stormark ble ikke såkalte worst case-scenarioer diskutert i dette forumet, som har som oppgaver å koordinere krisen og kvalitetssikre informasjon til statsministeren og statsrådene.
- Venter du helt til du vet at du får bruk for dem, kommer du å aldri på høyde med situasjonen
– Vi vet at Breivik vurderte både skitne bomber, og bomber mot flere mål i Oslo, aksjoner som ville krevd evakuering både av store deler av befolkningen i Oslo og av beslutningstakere. Slike scenarier var noe som aldri ble diskutert, viser informasjon Stormark hentet inn til boken han skrev før jul.
– Alle som vet noe om god krisehåndtering, vet at det handler om at man må begynne tidlig å tenke på hva som kan være worst case og begynne å utvarsle ressurser i stort omfang. Venter du helt til du vet at du får bruk for dem, kommer du å aldri på høyde med situasjonen, og det var det som skjedde 22. juli, mener han.
Han sier han håper 22. juli-kommisjonens rapport vil inneholde analyser av alternative og mer komplekse angrep, for å tydeliggjøre hvor dårlig rustet landet sto.