Vil ha veggen åpnet

<b>VIL MALE IGJEN.</b>22-åringen klør i fingrene etter å svinge sprayboksene på Brakerøyaveggen atter en gang. Foreløpig er det ikke lov. FOTO: NILS J. MAUDAL

<b>VIL MALE IGJEN.</b>22-åringen klør i fingrene etter å svinge sprayboksene på Brakerøyaveggen atter en gang. Foreløpig er det ikke lov. FOTO: NILS J. MAUDAL

Artikkelen er over 14 år gammel

Graffitikunstnere i Drammen ønsker sterkt at Brakerøya-veggen åpnes igjen for å kunne utøve sin kunstform lovlig.

DEL

Taggerne, eller graffitikunstnere som de selv kaller seg, mener politiet svartmaler ungdommen.
Drammens Tidende skrev torsdag at politiet ikke ønsker lovlige taggevegger i Drammen. Årsaken er at politiet mener taggere ofte står bak andre kriminelle handlinger.

FJERNER IKKE. - Jeg har drevet med graffiti i fem-seks år, og driver ikke med kriminelle ting. Jeg ser på meg selv som en kunstner, sier 22-åringen. Han ønsker å være anonym fordi han er redd for å bli mistenkeliggjort av politiet.
En annen tagger innrømmer derimot at det er mye negativt i miljøet.
- Det kan vi ikke nekte for. Men når graffiti kriminaliseres, tiltrekkes det av kriminelle. Tagging er en lett måte å gjøre faenskap på fremfor å knuse en rute, sier en 19-åring. Han tror ikke tillatelse til å male enkelte steder vil fjerne taggingen.
- Å tillate graffiti vil ikke fjerne taggingen, men minske den. Da vil ikke folk ha behov for å fly rundt andre steder, sier 19-åringen.
Miljøet er opptatt av å skille mellom graffitikunst og det de kaller for tagging. Ifølge 22-åringen og flere andre er tagging kun en signatur. Graffiti er derimot store bilder, eller piecer, slik vi var vant til å se på murveggen ved Brakerøyabanen mellom Lier og Drammen.

MÅ ÅPNES IGJEN. Begge er enige om at det bør være lov å male på Brakerøyaveggen igjen.
- Den har vært en av Nord-Europas største og mest kjente graffitivegger. Da den ble stengt, ble det oppfattet som en provokasjon mot miljøet, sier 22-åringen.
Etter at det ble forbudt å spraye på veggen for ett år siden hevder han at han ikke har brukt sprayboksene sine. I stedet sitter han på gjerdet og følger debatten. Og håper at veggen blir lovlig igjen.
- Hvis den ikke åpner igjen, må jeg finne andre steder å male. Hvis det er ulovlig, må jeg bli kriminell. Jeg slutter ikke med graffitien, sier 22-åringen.
19-åringen mener det betyr utrolig mye hvis veggen blir lovlig igjen.
- I fjor var vi 10-15 på veggen. Det er ikke bare malingen, men det å bli kjent med folk og høre musikk. Det er mange ordentlige folk i miljøet også, sier han som tror tillatelse enkelte steder vil trekke til seg flere seriøse folk.

IKKE KRIMINELL. 19-åringen ser på graffiti som en kunstform og en ungdomskultur, og hevder ikke å ha malt på et halvt års tid. Grunnen er at han ikke er interessert i kontakt med politiet av hensyn til sine foresatte - så lenge han bor hjemme.
- Men om jeg får en bot på et par tusen, kan det godt være verdt det så lenge jeg får holde på med å male, sier han.
19-åringen ser ikke på seg selv som kriminell selv om han har "dratt av en underskrift et sted", som han selv sier det.
- Ser du på taggingen også som kunst?
- Det er vel ikke kunst, men det ser bedre ut med noen kule underskrifter på en grå vegg enn bare en grå vegg, sier han.
Politikerne vil til høsten ta stilling til om det fortsatt skal være nulltoleranse overfor graffiti og tagging.
CAROLINE BARTOS HUSEBY
caroline.bartos@dt.no

Jeg driver ikke med kriminelle ting. Jeg ser på meg selv som en kunstner.

22-årig tagger

Artikkeltags