Gå til sidens hovedinnhold

Også Høyre har sin Utøya-generasjon. Det skal partiet være glad for

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Allerede sensommeren 2011 snakket vi om Utøya-generasjonen. Vi spådde at de som hadde overlevd terrorangrepet, ville bære på en helt spesiell bagasje og dermed motivasjon for å drive politikk i årene som kom. Vi lurte på hvilke spor terroren ville sette i fremtidige politiske prosjekter, og hva det unike samholdet på tvers av ungdomspartiene ville føre med seg på sikt.

Ti år etter begynner vi å få svar. Ti år etter er det enda større kraft og tyngde bak stemmene fra de som var unge og lovende politikere da terroren rammet, og flere av dem sitter nå i sentrale politiske verv – og blir lyttet til. Som fylkesråd i Viken Tonje Brenna (Ap), fylkesråd for kultur i Viken Tonje Kristensen, gruppeleder i Drammen Ap Eivind Knudsen, varaordfører i Oslo Kamzy Gunaratnam og gruppeleder i Øvre Eiker Niclas Tokerud. For å nevne noen.

Det er naturlig å snakke om Utøya-generasjonen som et Ap-fenomen. Men vi ser det også i andre partier – der unge politikere virker å ha en helt annen forståelse enn mange av sine partikollegaer for at ansvaret for å bekjempe høyreekstremisme også hviler på deres skuldre. At det for eksempel har en større effekt hvis Sylvi Listhaug går ut mot hat og høyreekstremisme enn når Jonas Gahr Støre gjør det.

Ikke minst har Sandra Bruflot, Buskerud Høyres andrekandidat til Stortinget og tidligere Unge Høyre-leder, stått frem som en frontfigur i denne og andre debatter. Hun har markert seg som kontantstøttemotstander, vært nytenkende i oljepolitikken, men de siste dagene har hun bidratt til å gjøre Høyre til den største snakkisen i kjølvannet av tiårsmarkeringen etter 22. juli.

For da tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang (H) i et famøst Facebook-innlegg 22. juli beskyldte Ap-leder Jonas Gahr Støre for å bruke tiårsmarkeringen til å drive partipolitikk, reagerte Bruflot nærmest på autopilot. Kanskje fordi hennes politiske motivasjon i likhet med andre unge politikere for alvor ble tent etter 22. juli-terroren, og at hun i flere år har snakket om, lært og reflektert rundt akkurat disse spørsmålene. I 2018 viet hun som Unge Høyre-leder landsmøtetalen sin til å ta avstand fra den høyreekstreme hetsen og vise solidaritet med AUF-erne, og allerede 6. mai i år gjentok hun budskapet på Facebook.

Derfor ble det også lettere for henne å tale eks-ordføreren midt imot. Å si at «høyresiden har et ekstra ansvar for å ta avstand fra høyreekstremisme. Spesielt fordi Arbeiderpartiet og AUF kan si svært lite før de enten får beskjed om at de bruker 22. juli, eller før de får trusler og hets mot seg».

Flere profilerte partikollegaer hang seg på, deriblant statsminister Erna Solberg, og Stang slettet innlegget.

«Sandra er klok og jeg bøyer meg for det hun sier», forklarte Stang til Avisa Oslo. Etterpå uttalte han imidlertid til NRK at han «angret på at jeg turte å si det jeg mente», og Frp-leder Sylvi Listhaug har nok rett i at mange delte den tidligere høyreordførerens analyse, også i Høyres egne rekker. Stangs kommentarfelt var heller ikke det eneste Sandra Bruflot måtte krige i i anledning 22. juli-markeringen. Slik gjør hun det vi alle burde, ta til motmæle, påpeke fakta og imøtegå hets, selv om det er et forbanna slit.

For Bruflot, hennes unge partikollegaer og Unge Høyre har rett når de anerkjenner 22. juli-terroren som politisk. Tilnærmingen er dessuten strategisk smart – eller klok om du vil – fordi den viser frem et Høyre som tar ansvar, som viser solidaritet, og som samler folk når det virkelig gjelder. Som viser frem Høyre som regjeringsparti. Det er denne strategien som i realiteten viderefører arven etter 22. juli som Fabian Stang etterlyser, nemlig samholdet og fellesskapet, og som høyst sannsynlig var Høyre-strategenes plan for hvordan partiet skulle kommunisere og møte Aps politiske utfordringer på tiårsmarkeringen, inntil Stang kom og klønet det til.

Effekten av det hele var imidlertid at Høyre klarte å få 22. juli til også å handle om Høyre. Mye takket være at partiets Utøya-generasjon spilte kortene sine riktig. Hvem som vant hvilke velgere, er vanskelig å si. Men for Ap og AUF var det nok en fordel at debatten ikke ble mer tilspisset, men stoppet med kinaputten til Fabian Stang og et «ingen-kommentar-nå» fra Listhaug. Sistnevnte kan trolig leses som et varsel om at Frp ikke er helt ferdigsnakka, men venter på riktig timing.

Men så lenge partiene er enige om målet, at høyreekstremisme skal bekjempes, kan vi kanskje snart få svar på hvordan partiene har tenkt å faktisk gjøre det. Det kan bli en langt mer interessant politisk debatt, som vi håper at Utøya-generasjonen i alle partier har motivasjon nok igjen til å gå løs på. For den blir neppe enkel.

LES MER:

Les også

Høyre-topp satte Fabian Stang på plass: – Sandra er klok

Les også

Håkon tok imot den første nødsamtalen fra Utøya: – En ubeskrivelig dag

Les også

Hva skjedde egentlig da terroren rammet? Se den nye serien om angrepet på Norge her

Kommentarer til denne saken