(Nettavisen)

Saken er oppdatert fortløpende og med kommentarer fra pressekonferansen.

Norges Bank opplyser nå kl 10 at de har satt opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 3 prosent.

– Det er stor usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen, men går det som vi nå tror, setter vi styringsrenten videre opp i mai, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i en pressemelding torsdag.

De fleste ekspertene spådde en slik økning, men den store usikkerheten er hvor mye mer rentene skal opp videre. Kronen styrker seg noe på rentedommen (se lenger ned).

En renteøkning på 0,25 prosentpoeng betyr i utgangspunktet 2500 kroner mer i renter før skatt i året, drøyt 200 kroner i måneden.

Stor usikkerhet

Har du et lån på 3 millioner kroner, snakker vi om 7500 kroner i økte årlige renteutgifter. Skattefradraget finansierer 22 prosent av dette, 1650 kroner.

Prognosen for styringsrenten er oppjustert fra forrige pengepolitiske rapport i desember og indikerer en styringsrente rundt 3,5 prosent i sommer. Det betyr boliglånsrenter på over 5 prosent for mange låntakere. Prognosen for styringsrenten er at boliglånsrenten stiger til 4,8 prosent tidlig neste år. Snittrenten i februar var 4,2 prosent.

Går det som Norges Bank tror, skal renten opp to ganger til. Norges Bank har rentemøter både i mai og juni. Det ligger ifølge Norges Bank ikke an til rentenedgang før i 2025.

Reklame: Sjekk om du kan få lavere rente på boliglånet med Renteradar

3,75 prosent?

Det kan bli enda verre for låntakerne. Nordea Markets mener det er 40 prosent sjanse for rentetopp på 3,75 prosent. Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken sier til Nettavisen at den nye rentebanen indikerer at renten heves videre med 0,25 prosentenheter i mai og til 3,50 prosent i juni.

– Videre er det forholdsvis lav sannsynlighet for enda en heving i tredje .kvartal, men i fjerde kvartal er det ca 40 prosent sannsynlighet for at renten settes videre opp til 3,75 prosent.

– Det er enda litt mer aggressivt enn hva vi ventet på forhånd. Vi trodde toppen vil nås på 3,50 prosent i tredje kvartal. Det er særlig høyere lønnsvekst og svakere krone som trekker opp inflasjonsutsiktene, og dermed rentebanen fremover, sier Hov.

Må dempe prisveksten

Rentekomiteen i Norges Bank mener det er behov for en høyere rente for å dempe inflasjonen. Prisveksten er klart over målet på 2 prosent. Norges Bank skriver at veksten i norsk økonomi er i ferd med å avta, men aktiviteten i økonomien er fortsatt høy. Arbeidsmarkedet er stramt, og lønnsveksten er på vei opp.

Den videre renteutviklingen vil som vanlig avhenge av den økonomiske utviklingen. Blir kronen svakere enn det Norges Bank har lagt til grunn eller presset i økonomien vedvarer, kan det bli behov for en høyere rente. Dersom inflasjonen avtar raskere eller arbeidsledigheten blir høyere enn ventet, kan låntakerne håpe på mindre renteøkninger.

Norges Bank tror ikke den underliggende prisveksten nærmer seg målet på 2 prosent før i 2026.

Hodepine

Kronen er blitt den store hodepinen for Norges Bank. Sentralbanken er mest opptatt av den importveide kronekursen: Hvor svak eller sterk er kronen målt mot våre viktigste (44) handelspartnere.

I rapporten fra desember var spådommen en kronekurs som var om lag 10 prosent svakere enn normalt, nå er anslaget hele 17 prosent svakere enn historisk gjennomsnitt. De nærmeste årene er spådommen en krone som er 12-14 prosent svakere enn indeksen på 100.

Jo svakere krone, desto dyrere blir varene vi kjøper fra utlandet, og jo mer bidrar den svake kronen til den totale prisveksten i Norge.

Den viktige underliggende prisveksten, som Norges Bank styrer rentepolitikken etter, er siden desember tatt opp fra 5,2 prosent i år til 5,6 prosent og fra 3,6 prosent til 3,8 prosent i 2024. Det langsiktige målet er altså 2 prosent.

Lønnsfest

Gjennomsnittlig lønnsvekst i 2023 anslås nå til 5,1 prosent, mot 4,7 prosent for tre måneder siden. Får Norges Bank rett, blir det en liten bedring i kjøpekraften for husholdningene. Den totale prisveksten spås nå til 4,9 posent.

– Høyere lønnsvekst betyr høyere lønnskostnader for bedriftene, det vil trolig bidra til å holde inflasjonen oppe, sa Wolden Bache på pressekonferansen.

DNB Markets skrev i morgenrapporten at de tror Norges Bank hever både styringsrenten og rentebanen (fremtidig renteutvikling), men fremhevet usikkerheten. Meglerhuset spådde på morgenen at Norges Bank hevet rentebanen til en rentetopp opp mot 3,5 prosent mot slutten av året. Det betyr i så fall én renteøkning til i år.

Handelsbanken spådde det samme som DNB. Det er i så fall et stykke opp fra hva Norges Bank så for seg i desember. Kronen er nøkkelfaktoren sammen med en stadig høy prisvekst. Både DNB og Handelsbanken fikk rett i sine spådommer.

Kronekursen har svekket seg betydelig mot euro (se grafen under), og en euro kostet på morgenen 11,33 kroner, ved 11-tiden 11.26 kroner. Jo svakere krone, desto dyrere blir utenlandske varer, som er med på å presse opp prisveksten.

Ikke så ille i norsk økonomi

Norges Bank konstaterer at siden forrige pengepolitiske rapport i desember har energiprisene falt mye, og konsumprisveksten har vært lavere enn ventet. Det taler isolert sett for færre renteøkninger fremover.

Men arbeidsledigheten har vært litt lavere enn anslått, og omslaget i norsk økonomi ser ut til å bli mindre markert enn Norges Bank så for seg i desember. Den registrerte arbeidsledigheten ventes å stige noe fra 1,9 prosent i år til 2,2-2,3 prosent de to kommende årene. Det er fortsatt en lav ledighet.

Rentekomiteen i Norges Bank mener derfor det er behov for å øke renten noe mer fremover enn tidligere anslått for å bringe inflasjonen ned til målet.

Økonomien vokser

Norges Bank tror videre at fastlandsøkonomien i 2023 vil vokse med 1,1 prosent, og her ventet de et marginalt fall i desember i fjor. Det viser igjen at det går bedre i norsk økonomi enn ventet. Boligprisene ventes i gjennomsnitt å falle med 2,9 prosent fra 2022 til 2023, for så å være uendrede neste år.

Dagens rentemøte, som formelt ble avholdt onsdag ettermiddag, følges opp med nye økonomiske prognoser fra Norges Bank. Det betyr nye anslag for prisvekst, lønnsvekst, økonomisk vekst, sysselsetting, arbeidsledighet og boligpriser.