Olav Skinnes og Viel Jaren Heitmann har svart godt på min kronikk om historien som ledet frem til Viken. Dessverre har de ikke lest det jeg skrev grundig nok, i tillegg til at de to politikerne viser en uforståelig mistillit til fylkeskommunens administrasjon.

La meg begynne med de økonomiske realitetene i tidligere Buskerud fylkeskommune. Heitmann og Skinnes har hengt seg opp i det ene punktet om vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene, som kun var ett av flere områder jeg løftet. Det er riktig at etterslepet er redusert betraktelig fra 2010, men dette skal posisjonen fra 2011 til 2015, hvor verken Sp eller Venstre inngikk, ha hovedæren for.

For samferdselsfeltet under ett vil jeg fortsatt hevde at årene fra 2015 til 2019 var svært krevende, som den også var for resten av fylkeskommunens ansvarsområder. Og ja, vi investerte kraftig i skolebygg, men dette var kun mulig på grunn av verdiene i Vardar, hvor hele eierskapet nå er overført til kommunene i gamle Buskerud fylke.

Vi har en ulik virkelighetsforståelse. Dessverre har ikke dagens fylkesråd i Viken, som ledes av Sp og Ap, prioritert å gjøre saksdokumentene fra perioden 2015 til 2019 tilgjengelig for folk, verken fylkestingssaker eller utvalgssaker. Dersom Skinnes ønsker en sannferdig historiefortelling, kan han jo begynne med å gjøre underlagsdokumentene vi diskuterer tilgjengelige for folk flest. Da slipper de å høre på oss diskutere med utgangspunkt i vår høyst feilbarlige hukommelse.

De to rapportene fra 2016 tillegger vi ulik vekt. Det er selvsagt greit. Og som jeg skrev i mitt første innlegg, så er det en ærlig sak å være uenig. Begge adresserer muligheter og utfordringer ved større fylker, og er etter mitt skjønn relevante. at en rapport er utarbeidet av Akershus fylkeskommune skal gjøre den mindre verdt er det imidlertid vanskelig å forstå. Mener virkelig Sp at den skal tillegges mindre vekt fordi den er utarbeidet administrativt? Jeg var helt sikker på at Sp, som har tatt til orde for å redusere bruken av eksterne konsulenter og å heller stole på egne krefter, hadde større tillit til egne ansatte. Skal vi forstå Skinnes og Heitmann dit at det kun gjelder om konklusjonen er en de kan være enig i?

Jeg mener, som flertallet mente da denne ble lagt frem, at rapporten fra Akershus var god og grundig. Og så må jeg igjen presisere at dette kun var en del av kunnskapsgrunnlaget. Det foregikk et omfattende arbeid mellom politikk og administrasjon helt frem til Ap snudde i 2017.

Jeg unnlater ikke å nevne at Ap snudde. Det nevner jeg eksplisitt. Og en viktig grunn til dette var at regjeringen ikke gjorde det de sa de skulle. De lovte nye oppgaver og økte bevilgninger. Det fikk vi ikke. Dermed ble også sammenslåingen i realiteten en tvangssammenslåing. Det er likevel riktig at arbeidet med utviklingen av Viken var noe alle partier, med unntak av Sp og Frp, stilte seg bak. Viken var ikke regjeringens idé. Det var fylkestingene som selv forslo denne inndelingen.

Det er ikke gode økonomiske tider i Viken, og jeg stiller meg bak de som håper at bevilgningene fremover vil øke. Men det forutsetter ikke på noen måte at vi får mindre fylkeskommuner. Det jeg ikke kan forstå er hvordan Sp og Buskerud Arbeiderparti kan få seg til å konkludere med at vi får mer utvikling ved å doble antall politikere. At vi får bedre økonomi ved å ha tre fylkesordførere i stedet for én, mer til næringsutvikling ved å skulle drifte tre fylkeshus i stedet for to, og en mer slagkraftig regional utvikling ved å ha tre administrasjoner i stedet for én.

Får vi flere midler til videregående skole ved å triple den administrative staben? Blir det et bedre skoletilbud for elevene når de ikke lenger kan benytte tilbudene i Asker, Bærum og Drøbak? Får vi et bedre og mer samordnet busstilbud når Akershus, Buskerud og Østfold skal styres ulikt? Blir det lettere å være pendler til Drammen, Kongsberg og Ringerike når Brakar og Ruter ikke er koordinerte?

Jeg er helt sikker på at Skinnes og Heitmann deler ønsket om fylkeskommunene som sterke regionale utviklingsaktører. Men i Venstre tror vi ikke vi oppnår det med mer administrasjon, flere politikere og mindre fagmiljø. Større fylker var i utgangspunktet et forslag fra Sp, og Ola Borten Moe har selv tatt til orde for å redusere antall fylker til 7. Da var argumentet å flytte enda flere oppgaver og ansvar til et regionalt folkevalgt nivå. Da kunne vi også fått helseforetakene tilbake på folkevalgte hender. Det var et godt forslag.

Nå sitter Sp med makta nasjonalt. Nå kan dere gjøre de kraftfulle grepene den forrige regjeringen ikke fikk til. Begynn å flytt makt nedover og sørg for gode utviklingsbudsjetter. Og mens dere er i gang, still krav til resten av den statlige forvaltningen om å tilpasse sine geografiske organiseringer til de nye fylkene. Det vil i seg selv være et svært viktig steg i riktig retning.

En oppsplitting er jeg redd vil bety begynnelse på slutten på fylkeskommunen, med en ytterligere sentralisering som konsekvens. Det vil jo ingen av oss.

LES OGSÅ: