Drammens sjel knyttes til historien og blir synlig i hus, gater og omgivelser. Byen tar ikke nødvendigvis skade på sin sjel av endringer. Tvert om - den kan styrkes! Spørsmålet er hva som endres og hvordan.

Sammenhenger blir lett skadelidende når byutvikling skjer som kvartalsfornying. Når et kvartal rives, rives samtidig en vegg i tilstøtende gate. En helhetlig boliggate kan bli til et tilfeldig mellomrom, uten enhetlig karakter. Ille kan det bli om det nye kvartalet gis en fin frontside og en stusselig bakside. Sammenhengen i en harmonisk fasaderekke kan brytes om ett eller flere hus byttes ut med nybygg, særlig om det nye huset i høyde, størrelse, form eller funksjon er på kollisjonskurs med de gamle i rekka. Men gjort med omhu det kan bli berikende. Det betyr ikke nødvendigvis stilkopiering, det handler om arkitektonisk gehør. Heldigvis finnes eksempler på godt tilpassede nybygg.

Drammen har en lavmælt grunntone, med drammenshuset som grunnelement – byhus med langfasade mot gata. Øverst på fasaden ses noen små lavt sittende vinduer, de er i den lave kneveggen i husets annen etasje. 2. etasje synes bare i gavlveggene – en tilpassing til krav fra gjenreisinga etter bybrannen – eller hist og her som et karnapp eller en takskut. Gatehjørner kuttes skrå, for å gi sikt og framkommelighet. Fortsatt finnes slike rester av byens form-alfabet. Nyere hus fra 70- og 80-tallet hadde ofte ensartet materialbruk – tegl eller pussede fasader, og avkutta hjørner som kommuniserte med byens etablerte språk.

Ikke alle hus kan vernes, men enestående eksemplarer og nøkkelbygg i byveven burde blitt bedre ivaretatt enn hittil. Til tross for at Drammen fikk registrert verneverdige bygg i rapport fra 1993, er ca 50 hus fra lista tillatt revet. Uten synlig vilje til å bruke kunnskapsbasen, virker ikke ropene etter en verneplan ekte. Opplagte enestående bygg som kirker, lystgårdene, tårnbygningene ved rådhuset har fått stå. Globusgården er enestående i flere betydninger, men likevel omstridt. Et unikt modernistisk byggverk, like mye som byggeskikkpriste Ypsilon bru er det.

LES ASLE FARNERS 1. KRONIKK OM DRAMMENS SJEL:

Les også

Hvorfor må utbyggere minnes på at de må «investere i det som er byens sjel»?

Drammens byutviklingspriser gjaldt mest byrom - utforming og rolle i byen. Størrelse, åpenhet og tilgjengelighet for allmennheten er viktig. Tenk på byaksens romslighet: Parkdraget rundt Bragernes kirke og ned til torgene som forbindes via bybrua, og alle funksjonene som ligger i aksen.

Byaksen må ikke tynnes ut eller tynes ved at den «utkonkurreres» av tilsvarende ansamling funksjoner annetsteds. Grønt, kultur, offentlig og privat service, torgliv, møteplasser og Marienlyst-området med idrettsanlegg utgjør en funksjonell sammenheng innen aksen, aksen som sådan binder byens to deler sammen. Rommet må ikke snevres inn eller bygges delvis ned, ei heller mørklegges av høyhus. At noen bygg rundt Strømsø torg gjøres høyere, kan bli til å leve med – men ikke at Globusgården blir til høyhus. Da blir byaksens kne knust.

Drammens sjel

Asle Farner har skrevet to kronikker om «Drammens sjel».

Den først fokuserer på Drammens prisede innsats, den
andre peker på noen grep/prinsipper framover.

Den første publiseres på nett 26. januar, den andre kommer 28. januar.

I papiravisen trykkes Farners kronikker lørdag 29. januar og tirsdag 1. februar.

Ja – se Globusgårdens muligheter som del av et åpent byrom: Se globustaket som del av en allment tilgjengelig plass, møblert og tatt i bruk á la taket på Brodahls gummivarefabrikk. Fyll huset med innhold byaksen verdig. Kan den romme Drammens museums funkis-avdeling? Informasjonssenter av noe slag? Restauranthus? Drammens innvandringshistorie? Hvem vil delta i spleiselag?

Intensjonen bak rikspolitiske retningslinjer for kystsonen bør ivaretas. Elvebreddene, midt i byen, er byens største friluftsområde i tillegg til marka. Når Drammen fortettes, blir de og Marienlyst sentrumsboernes viktigste park. I elveplanen fra 1991 måtte strandområdene stedvis reduseres til gangvegbredde, en nødvendig tillemping f. eks. ved Unions gamle bygg - men ikke ved nye Union brygge. For framtida må det sikres romslige bruks- og oppholdsarealer hele vegen langs elv og fjord når byggelinjer og hushøyder fastlegges. Strendene langs elv og fjord inngår i vår nasjonale kyststi, som del av EU-satsing. Prosjektene som foreslås i vannkanten i Drammen vil frata framtidige beboere både uteareal og soltid på det som blir igjen, redusere utsikt for dem som allerede bor og en presset promenade.

Avslør strategisk retorikk! Tenk på foreslått bygging på Glassverket. Det trengs ikke boligtårn helt nede i strandkanten for at båtfolk og bilister skal forstå at de ankommer Drammen. Le Corbousiers høyblokker som bybolig skulle muliggjøre sammenhengende grønne uteområder og få lys mellom og inn i boligene. Funksjonelt tenkt, ikke som signal. «Brygga» rundt tårnhuset trapper seg ned mot vannet og inviterer til opphold og badeliv, i tråd med byplanrådgiver Jan Gehls prinsipper. Men den er så smal at det kan gi konflikt mellom boende og turgjengere, på tvers av slik Gehl forstår hvordan forholdet mellom private, halvprivate og offentlige arealer i bomiljø bør være. Boka hans fra 1971: «Livet mellem husene» er stadig aktuell som rettesnor for bydesign og som vaksine mot dårlige uterom. Bruk den!

LES OGSÅ: