Dainier Salazar har nettopp ankommet Gardermoen fra Cuba, og gir tante Sizaciela et realt dask på bakenden i gledesrusen over å se familien igjen.
ALLE FOTO: LISBETH LUND ANDRESEN

Ti rørende gjensyn

De skjer hver dag i ankomsthallen. Men for dem det gjelder, betyr gjensynet med noen kjære nesten alt.
Publisert

(Romerikes Blad) Det ropes. Hvines. Gråtes og les høyt. I ankomsthallen på Gardermoen sitter følelsene utenpå kroppen. Det er der trauste nordmenn står pent og veloppdragent i halvsirkel rundt skyvedørene som snart skal åpenbare deres kjære.

Når de sårt savnede så kommer ut og ser rundt seg med flakkende, forventningsfulle blikk, glemmes de oppmøttes selvbeherskelse og kutyme på et blunk og kroppen og følelsene overstyrer fornuften. Det er da Gardermoen plutselig forvandles til en Hollywood-film. En film hvor alt ender godt og man får hverandre igjen til slutt.

I sommer blir det rekordhøy trafikk på OSL. Opp mot 100.000 reiser til og fra hovedflyplassen hver dag. Her er historiene om ti av dem:

-Aaaaaaaaaah, Dainier!

Det spares ikke på følelsene når mamma Noreisy Salazar får øye på sønnen Dainier (31) som entrer landet fra Cuba via Amsterdam. Tante Sizaciela Salazar Martinez er minst like glad. Hun har ikke sett nevøen på tre år og får seg et realt dask på bakenden mens trioen omtrent ler seg i hjel.

– Vi har gledet oss slik til i dag og har sovet så dårlig i natt. Nå skal vi kose oss med biltur og å være ute i skog og mark. Og så skal vi gå på restaurant!

– Han vil alltid være min lille gutt, konstaterer mamma og kaster seg om sønnens hals nok en gang.

Lykken er ei kusine fra Canada

Lykken er ei kusine fra Canada
To damer i sin beste alder omfavner hverandre midt i folkemengden. Lunsjtid er passert og det tetner seg til i hallen. Morgenflyene fra ulike destinasjoner i Europa har begynt å lande.
– Jeg har ikke vært i Norge på 38 år!, kan Karen Marshall fra Calgary fortelle.
Karen er Anne Kari Kleivens kusine, og nå skal de to damene på slektstreff med 70 andre slektninger i Valdres.
– Min far var norsk, forteller Karen som skal reise rundt med kusinen i Gudbrandsdalen og Valdresflya den neste uka.
– Tidligere har hun besøkt kusinen i Canada, men nå er det Norges-besøk som gjelder.

Lykken er ei kusine fra Canada To damer i sin beste alder omfavner hverandre midt i folkemengden. Lunsjtid er passert og det tetner seg til i hallen. Morgenflyene fra ulike destinasjoner i Europa har begynt å lande. – Jeg har ikke vært i Norge på 38 år!, kan Karen Marshall fra Calgary fortelle. Karen er Anne Kari Kleivens kusine, og nå skal de to damene på slektstreff med 70 andre slektninger i Valdres. – Min far var norsk, forteller Karen som skal reise rundt med kusinen i Gudbrandsdalen og Valdresflya den neste uka. – Tidligere har hun besøkt kusinen i Canada, men nå er det Norges-besøk som gjelder.

Liljer fra en mor

Rosa liljer i en ankomsthall. Det kan ikke bli mer klassisk. Blomstene er fra en mor til en datter. Neila Ivanauskaite har vært utvekslingsstudent i Spania i ett år og møtes av en gråtende mamma Dijjana.

Rosa liljer i en ankomsthall. Det kan ikke bli mer klassisk. Blomstene er fra en mor til en datter. Neila Ivanauskaite har vært utvekslingsstudent i Spania i ett år og møtes av en gråtende mamma Dijjana.

Den store kinareisen

Den store kinareisen
«Malin!» og «Vi har savnet deg», står det på fargelagte plakater. Venner og familie har møtt mann- og kvinnesterke opp for å ta imot Malin Debrunner som har vært i Kina et helt år, nesten uten kontakt med dem der hjemme. Hun kaster seg rundt halsen på hver og en. Knekker sammen i tårer. Lener seg på alles skuldre. Utslitt, men i lykkerus.
-Jeg har reist i 27 timer og 55 minutter, sier hun mellom tårene og viser oss stoppeklokken på mobiltelefonen. Endelig kan hun skru den av.

Den store kinareisen «Malin!» og «Vi har savnet deg», står det på fargelagte plakater. Venner og familie har møtt mann- og kvinnesterke opp for å ta imot Malin Debrunner som har vært i Kina et helt år, nesten uten kontakt med dem der hjemme. Hun kaster seg rundt halsen på hver og en. Knekker sammen i tårer. Lener seg på alles skuldre. Utslitt, men i lykkerus. -Jeg har reist i 27 timer og 55 minutter, sier hun mellom tårene og viser oss stoppeklokken på mobiltelefonen. Endelig kan hun skru den av.

Med seigmenn og smash

Bak skjermen med alle ankomsttidene forsøker to unge damer å gjemme seg. I hendene har de en stor pose smågodt og Smash. Det er nettopp dette jenta de venter på har savnet mest etter ett år i Australia.

Bak skjermen med alle ankomsttidene forsøker to unge damer å gjemme seg. I hendene har de en stor pose smågodt og Smash. Det er nettopp dette jenta de venter på har savnet mest etter ett år i Australia.

Åpenbaringen

Det er bestevenninnen og søsteren til Iselin Albertine Brekke som står bak skjermene. Hun vet ikke at de kommer. Hu tror bare samboeren har møtt opp her i dag. Når Iselin endelig kommer, etter over en time bak skjermene, spretter Maren Larsen Norli og Andrine Linnea Brekke fram, og overraskelsesmomentet får ønsket effekt. Iselin gråter over at de hun ikke tror skulle være der nettopp er det. Da har det ikke noe å si at bagasjen fortsatt står igjen i Australia.

Det er bestevenninnen og søsteren til Iselin Albertine Brekke som står bak skjermene. Hun vet ikke at de kommer. Hu tror bare samboeren har møtt opp her i dag. Når Iselin endelig kommer, etter over en time bak skjermene, spretter Maren Larsen Norli og Andrine Linnea Brekke fram, og overraskelsesmomentet får ønsket effekt. Iselin gråter over at de hun ikke tror skulle være der nettopp er det. Da har det ikke noe å si at bagasjen fortsatt står igjen i Australia. Foto:

Afrikaoverraskelsen

Martine Holt Hasle venter på storesøster Therese som ikke vet at hun er her. De har ikke sett hverandre siden jul da Therese har jobbet frivillig i Afrika for å følge samboeren som fullfører sin doktorgrad.
Når Therese Holt Hasle ser lillesøsteren, bryter hun sammen. Nå er hun hjemme for godt. Først etter noen minutter spør hun fotografen; hvem er du?

Martine Holt Hasle venter på storesøster Therese som ikke vet at hun er her. De har ikke sett hverandre siden jul da Therese har jobbet frivillig i Afrika for å følge samboeren som fullfører sin doktorgrad. Når Therese Holt Hasle ser lillesøsteren, bryter hun sammen. Nå er hun hjemme for godt. Først etter noen minutter spør hun fotografen; hvem er du?

Som søstre

Aleksia Dagestad Strande har tidligere vært et år på utveksling i Argentina. Der møtte hun sin sjelevenn i vertssøsteren Camila Solange Suánez. Nå er det tid for Camila å komme til Norge.
–Det er første gang hun er i Europa. Jeg gleder meg veldig til å se henne. Vi har et nært forhold, forteller Aleksia.
Camila dukker opp og de to «søstrene» kan igjen omfavne hverandre. Nå venter rundreise rundt i Norge i måneden argentineren skal være her.

Aleksia Dagestad Strande har tidligere vært et år på utveksling i Argentina. Der møtte hun sin sjelevenn i vertssøsteren Camila Solange Suánez. Nå er det tid for Camila å komme til Norge. –Det er første gang hun er i Europa. Jeg gleder meg veldig til å se henne. Vi har et nært forhold, forteller Aleksia. Camila dukker opp og de to «søstrene» kan igjen omfavne hverandre. Nå venter rundreise rundt i Norge i måneden argentineren skal være her.

Hjelpepleiernes gjenforening

Birgitte Nielsen fra Kopperudmoen i Ullensaker har sittet lenge på benken i ankomsthallen denne mandags formiddagen. Hun har vært nøytral i uttrykket, men spretter opp i et strålende smil etter rundt tre kvarter. Kaster seg rundt halsen på to andre damer som kommer med bagasjen. Det høres raskt at trioen er dansk.
–	Vi er tidligere kolleger fra Danmark og de kommer og besøker meg hvert år, stråler Birgitte og omfavner Jette Damm og Daniella Opiola som er hjelpepleiere som henne selv.
–	Dette er niende året de er i Norge. Selv har jeg ikke flydd siden Fornebu flyplass var åpen, forteller hun.
–	Hvorfor ikke?
–	Jeg har det godt nok her jeg er. Skal jeg til Danmark, tar jeg i stedet København-båten.
–	Vi har et utrolig godt vennskap og nå skal vi bare slappe av med bading, rødvin og «en lille en», skratter damene og går arm i arm, som ungjenter, mot Birgittes bil.

Birgitte Nielsen fra Kopperudmoen i Ullensaker har sittet lenge på benken i ankomsthallen denne mandags formiddagen. Hun har vært nøytral i uttrykket, men spretter opp i et strålende smil etter rundt tre kvarter. Kaster seg rundt halsen på to andre damer som kommer med bagasjen. Det høres raskt at trioen er dansk. – Vi er tidligere kolleger fra Danmark og de kommer og besøker meg hvert år, stråler Birgitte og omfavner Jette Damm og Daniella Opiola som er hjelpepleiere som henne selv. – Dette er niende året de er i Norge. Selv har jeg ikke flydd siden Fornebu flyplass var åpen, forteller hun. – Hvorfor ikke? – Jeg har det godt nok her jeg er. Skal jeg til Danmark, tar jeg i stedet København-båten. – Vi har et utrolig godt vennskap og nå skal vi bare slappe av med bading, rødvin og «en lille en», skratter damene og går arm i arm, som ungjenter, mot Birgittes bil.

Hollywoodscenen

Høye passasjertall

Det som skiller denne sommeren fra andre på OSL er ifølge kommunikasjonssjef Joachim Westher Andersen er at det har vært jevnt høy trafikk fra slutten av juni og at den vil fortsette gjennom hele juli.

I dag for eksempel, er det forventet at 62.865 passasjerer vil reise til og fra Gardermoen.

Mandag førstkommende er tallet oppe i 91.566.

Fredag 16. juni var den store utfartsdagen i sommer. Da reiste over 100.000 mennesker til og fra Norges hovedflyplass.

Kilde: OSL

Artikkeltags