MINNEORD

Vår tidligere kollega i Drammens Tidende, Knut Øystein Eriksen, er død. Øystein, som han brukte i det daglige, ble 90 år gammel.

Øystein avsluttet sin mangeårige karriere i Drammens Tidende som teknisk direktør i 1999. Han ble ansatt hos Lyche som typograflærling i 1949 og ble typograf i 1955. I 1966 ble Øystein ansatt som faktor i Drammens Tidende. I 1973 ble han sjeffaktor og i 1994 teknisk direktør, en stilling han hadde fram til han ble pensjonist.

Som kollega var Øystein til å stole på. Han var oppmerksom, lun, sosial og med godt humør. Som avisens fremste tekniske leder og fagmann, sto han i bresjen for mange og store tekniske utviklingsskritt i Drammens Tidende. Han ledet an i utviklingen av trykkeprosessen, fra blytid til offset via direkte litho, fra sort-hvitt til farger og overgangen fra tiden da hver avis hadde sin egen trykkpresse til fellestrykkerier ble løsningen for aviser i samme konsern.

Øystein påtok seg også viktige oppgaver i bransjen, blant annet som leder av «avisenes tekniske forum».

Vi husker Øystein som en samarbeidets mann i avishuset. Han evnet å få annonseavdelingen, redaksjonen og teknisk avdeling til å se på avisen som et felles prosjekt der alles medvirkning var like viktig for et vellykket resultat.

På samme måte lyktes han å oppnå god og tillitsfull kontakt med avisens eiere som la til rette for at Drammens Tidende kunne leveres med høy teknisk kvalitet hver dag. I så måte var nok overgangen til direkte litho midt på 70-tallet Øysteins mest utfordrende tid – da den nye trykkemetodens innkjøringsproblemer påførte avisen oppnavnet «flimra».

Med sin faglige tyngde og løsningskraft, sin ro og sindighet, sørget Øystein for at leserne etter hvert fikk sin plettfrie avis. Drammens Tidende kunne igjen ta en tetposisjon blant norsk aviser i trykkmetode og -kvalitet.

Da Øystein ble pensjonist 1999, skjedde det samtidig som en epoke i Drammens Tidendes historie var over. Trykkeriet ble nedlagt og trykkingen overført til felles trykkeri. Øystein kunne se tilbake på flere tiår som leder og fagmann med ekte følelser for avisen han var så glad i. Men han ga seg ikke helt i bransjen. I flere år ble han benyttet som konsulent av det nye fellestrykkeriet.

Vi minnes Øystein som en god og støttende kollega.