(Laagendalsposten)

I denne salen hvor lufta fort blir litt tung for de mange som er til stede sånn at vinduene må stå åpne, skal alle disse historiene komme fram de neste ukene.

Bortsett fra et knippe journalister som lar fingrene skli over tastaturet og smålyder fra livet der ute for oss som sitter nærmest vinduet, er det nesten helt stille når det fortelles.

På rettens andre dag har noen av de etterlatte valgt å være til stede på tilhørerbenken i hovedsalen. Det er tøft, men de trenger å være her likevel.

Få meter foran dem sitter en bredskuldret mann, den drapstiltalte Espen A. Bråthen. Han er kortklipt og har på seg en hvit skjorte. De etterlatte ser bare ryggen.

Planen var at han skulle fortsette på forklaringen han begynte på i går om angrepene på Extra-butikken. I dag skulle de etterlatte høre han fortelle om de grusomme handlingene med egne ord, og kanskje ville de forstå mer av hvorfor han gjorde det.

Det fikk de ikke likevel.

– Jeg ønsker ikke å forklare meg noe mer, sa Bråthen torsdag morgen.

De neste timene ble istedenfor viet politiets forklaringer fra noen av de mange som var på jobb denne kvelden – helt fra de første nødanropene kom, til han ble pågrepet i en bakgård 37 minutter senere.

Det er brutalt å høre hvordan Bråthen unnslapp, og hva som møtte politiet da de kom til Hyttegata, hvor de fem ofrene ble drept.

Det ble en kamp mot klokka.

En av de som var på jobb for politiet den kvelden, fortalte at de skjønte at gjerningsmannen ikke kom til å stoppe før han ble pågrepet.

Det siste vitnet forklarte hvordan hun så vidt unnslapp to av pilene i Peckels gate. At hun gjorde alt for å komme seg unna og knapt rakk å tenke - og om ansiktsuttrykket til drapsmannen hun ikke kommer til å glemme.

Det tok lang tid å lese opp tiltalen den første dagen i retten. Det ser så teknisk ut på papiret, men bak hver paragraf og bokstav, er det en person og en historie.

Om de som mistet sine kjære, de som trodde de kom til å dø denne kvelden og de som bare var få meter og minutter fra det som kunne ha blitt en tragedie.

Men hovedhistorien er likevel om gjerningspersonen, og hvordan det endte med å gå så fryktelig galt.

Bråthens forsvarer, Fredrik Neumann har tegnet bildet av en alvorlig psykisk syk mann, som de senere årene ikke har fått behandling og medisiner for sin paranoid schizofreni-diagnose. En tilsynsrapport fra statsforvalteren viser at Bråthen har vært alvorlig psykisk syk de senere år, men problemet var at han ikke ville ta imot hjelp.

Det strenge lovverket som regulerer tvang i psykiatrien, har trolig gjort det vanskeligere å gripe inn.

Bråthen ble ikke fanget opp før han hadde gjennomført det brutale drapsraidet i sokkelesten. For de etterlatte har det ført til en smerte som er tung å bære.

Aktor og forsvarer er enige om at Bråthen bør dømmes til tvungen psykisk helsevern. For de etterlatte vil ikke det gi dem sine kjære tilbake, men rettssaken vil forhåpentligvis gi dem noen svar.

Det handler ikke om å finne syndebukker, men mulige feil i systemene og svar. For noen er det også helt nødvendig for å gå videre.

Les også

Statsforvalteren tror en grundigere undersøkelse av Espen Andersen Bråthen ville vist at han var farlig