Tiden fra kommunevalget 2019 til nå har gått fort og den nye kommunen har begynt å sette seg. Det er likevel mye jobb igjen og utfordringene står i kø.

Likevel har det blitt utrettet positive ting i denne perioden, eksempelvis større stillinger i kommunen, fokus på gjenbruk fremfor bruk og kast i kommunen, betraktelig økt fokus på vern av matjord, et solid nei til bomring, økt fokus på næringsutvikling, økt samarbeid mellom tjenestene ute i kommunen. Nå må arbeidet fortsette.

Kommunen er som de fleste norske kommuner økonomisk presset. Investeringsbehovet er stort.

Vi har en befolkningssammensetning med svært ulike behov og vi har en infrastruktur som må utvikles. Det er ikke mangel på positive saker å bruke energien på.

Vi mener likevel at det er nødvendig at vi fremover benytter utviklingspotensialet i hele kommunen, dette er ikke gjort i en fei. Det krever politisk vilje å skulle tilrettelegge for at folk skal kunne bo og leve i en så langstrakt kommune som Drammen.

LES OGSÅ:

Simon (31) vil bli ordfører: – Vil fortsette kampen for jordvern

Det er ingen hemmelighet at Sp ønsker nære tjenester, dette er ikke noe som gjør seg gjeldende bare på bygda, men i like stor grad i en bykommune som Drammen. Nettopp derfor ønsker vi skole og barnehage på Berger, vi har en prioritert målsetting om ungdomsskole på Åskollen og vi må bevare tilbud som Skoger skole. Samtidig må vi satse på å videreutvikle og spre modellen etter knutepunkt Strømsø og bringe de kommunale hverdagstjenestene ut ditt folk bor, går på skole og blir gamle.

Å ha tjenestene der folk bor og lever handler om å tilrettelegge for at livet kan leves der vi bor og senke behovet for transport på kryss og tvers av kommunen. Det handler også særlig om å gi kommunens ansatte best mulig grunnlag for sammen å hjelpe de som trenger det på en måte som gir riktig hjelp.

Vi vil og nekte å gå med på å etablere store driftsenheter som reduserer elever, barn, eldre og syke til et nummer i systemet.

Skal det være mulig å bo og leve i Drammen er det og nødvendig at kommunen i mye større grad styrer bruken av arealer man politisk har bestemt skal settes av til næringsutvikling. Det er i mye større grad nødvendig å være konsekvent i hva slags utvikling man ønsker hvor. Dette vil skape tryggere og forutsigbare rammer for næring som trenger arealer som inneholder mer enn kontorarbeidsplasser.

LES OGSÅ:

Frp satser på menn med erfaring: – Reagerer voldsomt

Hva gjelder matjord, er Senterpartiet konsekvente og sier nei til nedbygging av matjord. Det handler om at vi som kommune skal ta ansvar for våre naturgitte ressurser og det handler om å sikre beredskap og forsyningssikkerhet. Ikke minst handler det om at også bonden med matproduksjon og skogsdrifter en del av næringslivet. Arbeidsplasser med tilknyttede næringer som skaper store verdier gjennom et år og det har alle forutsetninger for å gjøre det i mange hundre år.

Vi fortsetter å si tydelig nei til eiendomsskatt og bompengering. Senterpartiet ønsker ingen ekstra økonomisk belastning for innbyggerne og mener at de problemene som vi står ovenfor må løses der problemene hører hjemme.

Senterpartiet har med andre ord fokus på at det må være en rød tråd, vi må se politikk i lange linjer, med det mål om at vi gir videre et samfunn som er bedre enn det vi overtok.