Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
De siste tallene fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) viser at 2310 barn i Drammen lever i familier med vedvarende lavinntekt. Det utgjør 18,6 prosent av byens barn under 18 år.
Se definisjon på vedvarende lavinntekt nederst
Den langsiktige tendensen er stabil økning, fra 15 prosent i 2013. Fortsetter trenden, vil nær ett av fire drammensbarn vokse opp i fattigdom i 2022, ifølge Bufdir.
En fattig trøst for Drammen er at tallet er stabilt de to siste årene. Men å være kommunen her i landet med høyest andel barnefattigdom år etter år er uholdbart. Det ligger mye lidelse bak det høye tallet, det vet hjelpeorganisasjoner som Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Rett Fram alt om. Det er de som møter barna dette handler om.
I et intervju på NRK Buskerud torsdag morgen sa Høyres ordførerkandidat Fredrik A. Haaning at den høye innvandringsprosenten i Drammen er årsaken til at kommunen topper statistikken. Det er viktig å være ærlig om dette, ikke pakke det inn, sa også Haaning. Etter radio-innslaget avviser Haaning at han pekte på innvandring som eneste årsak, og mener budskapet hans ble "ble klipt i fillebiter" av NRK.
30 prosent av innbyggerne i Drammen har innvandrerbakgrunn. Bare Oslo har høyere innvandrerandel. Hvis innvandring skulle være hele årsaken, burde altså Oslo hatt mer barnefattigdom enn Drammen.
I andre byer, som for eksempel Tromsø, er det heller ikke samsvar mellom andelen innvandrere og andelen barn i fattige familer.
NAV-leder Kathrine Christiansen mener da også at barnefattigdom kan forklares med mer enn høy innvandring.
«Fattigdom kan ikke bekjempes eller motvirkes ved å lindre symptomene. Det er derfor nødvendig å gå til roten av problemet», skrev ordfører Tore Opdal Hansen (H) i en kronikk for drøyt fire år siden.
Så kan man spørre, hva er roten?
Innvandringen, vil trolig Frp si. Partiet har ved en rekke anledninger foreslått at Drammen ikke skal bosette flere flyktninger før man har fått til bedre integrering, uten å få gjennomslag. Etter radio-intervjuet vil nok Frp kunne påberope seg støtte fra Høyre og Haaning i synet på at skal man få bukt med barnefattigdommen, må man gjøre noe med innvandringen.
Arbeid er veien ut av fattigdom, påpekte ordfører Tore Opdal Hansen i kronikken og har mange med seg på det synet. Det er også et faktum at fattigdom går i arv, og derfor må arverekken brytes, noe som er et langsiktig arbeid.
En rekke tiltak er satt i verk for å få flere med innvandrerbakgrunn ut i arbeid. Og mange tiltak som skal lindre symptomene - bøte på situasjonen for familiene som sliter tungt økonomisk - har blitt etablert.
LES OGSÅ: Streber etter å gi barna et «friminutt» fra hverdagens utfordringer (meninger)
Hva virker, og hva virker ikke?
Det er noe av det Integrerings- og fattigdomsutvalget skulle finne ut av, og komme med løsninger. Det tverrpolitiske utvalget, ledet av Krf-politiker Billy Taranger, ble satt ned våren 2017 og har jobbet i to år.
Utvalgets mandat lød slik: Legge grunnlag for utvikling av helhetlig politikk for integrering og bedring av innbyggernes levekår.
Kartlegging og evaluering av eksisterende tiltak, samt innhenting av erfaringer fra andre kommuner lå inne i mandatet.
Sluttrapporten skulle leveres i mai. Det skjedde ikke. Bare del 1, et integreringsbarometer, var ferdig før sommeren.
Utvalget brukte mange møter på å diskutere seg fram til indikatorene i barometeret, og endte opp med demografi, arbeid og sysselsetting, utdanning, bolig, helse, samfunnsdeltakelse og velferdstjenester.
Del 2 ble ferdigstilt på et utvalgsmøte 8. august. Der evalueres eksisterende tiltak. Den viser at ordninger for å få flere innvandrere ut i jobb fungerer bra. Flere enn før kommer ut i arbeidslivet, men det skyldes økt innvandring.
Andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn har vært ganske stabil de siste årene.
LES OGSÅ: Integreringens uransakelige veier (kommentar)
Gratis barnehageplass for lavinntektsfamilier skal også bidra til å få flere i jobb. Dette er et tiltak som i Nye Drammen kommune vil koste 29,5 millioner. Ordningen er evaluert til å være en suksess, både ved at det forebygger og begrenser barnefattigdom, at flere barn lærer norsk før de begynner på skolen og at det letter integreringen.
Uten gratis barnehageplass-tilbudet ville kanskje barnefattigdommen ha økt, men så langt har altså ikke dette tilbudet ført til noen reduksjon.
Del 3 av sluttrapporten skal inneholde utvalgets innspill til ny politikk på dette feltet. Den delen skal utvalget gjøre først til høsten, før hele rapporten legges fram til politisk behandling.
Det er grunn til å vente spent på hvilke forslag Integrerings- og fattigdomsutvalget vil legge fram.
Har de noe nytt i ermet, eller blir det bare mer av det som sikkert har hatt positive effekter på noen områder, men som altså ikke har bidratt til å redusere barnefattigdommen?
Høyre kan vanskelig løpe fra ansvaret for at Drammen topper statistikken de siste årene. Som medlem av Integrerings- og fattigdomsutvalget har Høyres nye frontfigur, ordførerkandidat Fredrik A. Haaning, nå alle muligheter til å bidra med å stake ut kursen som skal få Drammen ned fra bekymringsfulle topplassen.
Definisjon på vedvarende lavinntekt:
Definisjonen på vedvarende lavinntekt er husholdninger som i snitt tjener under 60 prosent av medianinntekten i Norge i løpet av de siste tre årene
I 2015 var fattigdomsgrensen 294.600 kr.