Gå til sidens hovedinnhold

På med leppestift og kjole. Det er musikk på demensavdelingen

Tidligere ville hun ikke vaske seg og skifte klær, men etter å ha vært med på et musikkprosjekt ville hun pynte seg hver eneste dag. Hvordan er det mulig?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kvinnen er alvorlig rammet av demens og har mistet livsgnisten. Dette ble vanskelig for både pårørende, ansatte og andre beboere på sykehjemmet. Hva var det egentlig som skjedde med henne etter at hun fikk musikkterapi?

Musikkterapi-prosjektet skulle vare over fire dager. Målet var at beboerne på demensavdelingen selv skulle spille en konsert for personalet, pårørende og andre beboere den siste og fjerde dagen.

Demens og musikk

Lise Lotte Ågedal, førsteamanuensis i musikk, har erfart hvordan gode musikkopplevelser kan styrke livsgleden til eldre med demenssykdom.

Henrik Holm, professor, underviser i filosofi, etikk og estetikk.

Her jobbet to musikkterapeuter sammen, hvor den ene spilte piano og sang, mens den andre var nær beboerne og hjalp til med deres sang og spill. Det var ganske vanskelig å få beboerne til å synge eller spille i det første møtet, da de aller fleste mente at de ikke hadde noe på en scene å gjøre.

– Nei, jeg kan verken synge eller spille, lo de.

Musikkterapeutene jobbet derfor godt i begynnelsen med å nøste opp i beboernes musikalske historie. Hvilke sanger likte de? Hadde de spilt eller sunget noe tidligere? Med hjelp av pårørende og pleiere fant de frem til sanger som beboerne likte.

Det var spesielt en av beboerne som skilte seg ut. Hun hadde i senere tid blitt bestemt på at hun ikke skulle vaske seg eller skifte klær. Ifølge hennes pårørende kunne det virke som at hun hadde mistet gleden over å leve, og at hun ikke lenger så noen grunn til å ta seg ut for omgivelsene sine.

Dette endret seg i løpet av prosjektet og i tiden etterpå. Den mannlige musikkterapeuten viste med hele seg at han ville synge yndlingssangen hennes sammen med henne. Da hun sang i mikrofonen for første gang satt han ved siden av henne og sang. I den påfølgende pausen gikk hun til rommet sitt, og kom senere tilbake med håret oppsatt, sminket og med andre klær. Det var jo viktig å ta seg ut når hun tross alt skulle holde konsert, mente hun.

I tiden som gikk etter prosjektet fikk musikkterapeutene høre at hun nå daglig ville vaske seg, ta på seg en pen bluse og pynte seg litt.

– For jeg vet jo aldri om jeg plutselig vil stå på en scene igjen, hadde hun sagt.

Det oppsiktsvekkende her er at kvinnen hadde levd med en fremadskridende demenssykdom i mange år, og at korttidshukommelsen var kraftig svekket. Likevel hadde opplevelsen av musikken vekket en livsgnist i henne som varte i mange måneder etter prosjektets slutt.

Den musikalske opplevelsen vekker henne til å tenke på hvordan hun fremstår for andre. Plutselig får det betydning for henne at hun blir sett av andre igjen. Dette gir henne ny livsgnist, og er et typisk eksempel på hvordan musikk kan styrke vitaliteten i et menneske. Livskrefter man trodde var forsvunnet, vekkes plutselig igjen, og det oppstår en livsfølelse der vedkommende kjenner glede i livet.

Denne gleden er et uttrykk for livsbejaelse. Det er som om hun blir ført inn i en berusende tilstand av musikken. Livet blir en fest, eller en forberedelse til festen hun iscenesetter i fantasien. I fantasien skaper hun en ny virkelighet. Nåtiden ses plutselig i lys av det som skal skje i fremtiden: Hun skal opptre igjen for andre mennesker.

Uavhengig av hvor lenge denne tilstanden varte, viser historien tydelig at musikk kan åpne for nye livsmuligheter. Fantasien gjør hverdagen hennes bedre, og kanskje vil omgivelsene møte henne med en større varme og tilstedeværelse enn tidligere?

LES OGSÅ:

Les også

Skulle spare 30 millioner – resultatet blir null

Les også

Gradvis ble faren til Celine (25) og Emilia (22) en annen mann: – De reglene vi var vant til å følge hos mamma, var ikke like viktige hos han

Les også

Vil spare 75 millioner på helse og omsorg: – Sykehjemsplasser kan forsvinne

Kommentarer til denne saken