Med overskriften «Kirkens Bymisjon må snu. Nytt liv for Pedalen» skrev Tori Kløven i Drammens Tidende 5. februar blant annet«at for dårlig inntjening er argumentet for nedleggelse.» Det kan vi ikke la stå uten kommentar, da det er veldig langt fra det hele bildet.

Torsdag 9. mars i 2017 åpnet Kirkens Bymisjon i Drammen dørene til det lille sykkelverkstedet i Rådhusgata. Et verksted og en arbeidstreningsarena som skulle gi omsorg til både sykler og mennesker. Senhøsten -16 hadde vi så smått igangsatt forberedelsene, da med mye pågangsmot, dugnadsinnsats og viktigst av alt, et «brennende» ønske om en god arbeidstreningsstasjon for mennesker som hadde falt utenfor, eller aldri fått innpass på arbeidsmarkedet.

Starten på Pedalen var risikofylt, som det noen ganger er med arbeidstreningstilbud, hvor tilbudet ikke er favnet av lovpålagte tiltak i en kommune, men desto vel så nødvendige for målgruppen. Den gang ble det muliggjort bl.a. via egne midler, som gaver, samarbeid med næringslivet og egeninntjening fra annet arbeid.

Gleden var derfor stor da prosjektet fikk bevilget midler fra Helsedirektoratet og Extrastiftelsen (nå Stiftelsen Dam). Vi visste allerede da at størstedelen av tilskuddene var tidsavgrenset i to år, derfor har vi jobbet intenst med å øke inntektene på sykkelverkstedet. Så ja, på et vis kan du si at, «for dårlig inntjening er argumentet for nedleggelse», men det er milevis fra det fulle bildet.

Kombinasjonen lavterskel arbeidstrening og inntjening er mange ganger veldig utfordrende, og som ideell organisasjonen står vi ofte i den utfordringen. Store deler av Kirkens Bymisjons arbeid i Drammen er tjenester og tilbud som ikke er lovpålagte, allikevel er de særdeles viktige for målgruppen, og da spesielt den målgruppen som «faller utenfor». Mennesker som har behov for lengre tid enn hva man kan motta i et ordinært attføringstiltak, mennesker som har tilbakefall til rus, mennesker som har behov for oppfølging utover en gang hver 14. dag og utover åtte til fire, mennesker som daglig strever med å holde seg borte fra rus, som har behov for et romslig fellesskap og mestring – som kanskje aldri skal tilbake til et ordinært arbeidsliv.

I alle tiltak – på hvert sitt vis, er man avhengig av en bærekraftig økonomi. Kirkens Bymisjon i Drammen har et fåtall av tiltak som også har egeninntjening, da i form av kjøp og salg. Økonomien på Pedalen var en miks av tilskudds, - og prosjektmidler, da med en forventning om økte inntekter i løpet av en toårsperiode, for å kunne erstatte prosjektmidlene som var tidsavgrenset.

Dessverre lyktes vi ikke i denne omgang, selv ikke med en eventuell fornyet tillit fra Helsedirektorat. Som sikkert mange er kjent med, så er også en del av organisasjonens inntekter gaver fra både privatpersoner og bedrifter, da kan det nok bli nærliggende å tenke at man burde gitt ytterligere av den «potten» til driften av Pedalen. Men også her er det mange tiltak om beinet, og ikke nok penger i totalen til å «holde liv» i alle tilbud, dermed måtte vi foreta en helhetsvurdering basert på all aktivitet og økonomi. Beklageligvis ble det en nedleggelse av Pedalen, det var ikke det vi ønsket.

Uansett har Pedalen bidratt til en forandring i mange menneskers liv i løpet av sin driftsperiode, og det har gjort en samfunnsøkonomisk forskjell. Flere av menneskene som har mottatt arbeidstrening på Pedalen har levd liv med utfordringer knyttet til rus, kriminalitet og tilbakefall. Å kunne bidra til at flere nå er selvforsørget og rusfrie har enormt stor verdi.

Til slutt, det handler ikke om å snu – det handler i bunn og grunn om en aksept for at også lavterskel arbeidstreningsarenaer kan motta midler til drift, også kommunalt, selv om tilbudet ikke er lovpålagt.