Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kommuneplanen består av en samfunnsdel som skal fortelle hvordan Drammen skal utvikle seg og en arealdel som sier hvilke konsekvenser dette får for utbyggingsmønsteret. Nå er arealdelen lagt ut til høring slik at vi alle kan si vår mening på kommunens hjemmeside.
Hvor og hva som bygges ut er avgjørende for både bilbruken, utvikling av gode nærmiljø og beskyttelse av natur og dyrket mark.
o Det høyeste klimagassutslippet i kommunen står veitrafikken for.
o Spredt utbygging øker biltrafikken, utslippene og forverrer rushtrafikken.
o Med sitt biologiske mangfold kan man si at naturen er jordas livskraft som produserer oksygen og lagrer store mengder karbon. Norge er flinke til å bevare regnskogene ved ekvator, mens vi bygger ned vår egen.
o Norge har svært lite dyrket mark og det er bred enighet om at vi ikke må bygge den ned.
Kommuneplanens samfunnsdel, som allerede vedtatt, beskriver en rekke gode prinsipper som vil kunne fremme en klimavennlig utvikling, men arealdelen som nå er lagt ut til offentlig ettersyn viser et helt annet mønster. Politikerne gjorde om på rådmannens innstilling og satte inn igjen en rekke perifere utbyggingsområder som legger beslag på både skogsområder og dyrket mark.
Les også:
Isfront mellom tidligere rødgrønne venner: – Sirkus Drammen
At arealdelen er i skarp konflikt med samfunnsdelen burde være svært pinlig for flertallet i kommunestyret i det som skal bli «Norges grønneste kommune».
Dere skal jo vise oss veien inn i en klimanøytral fremtid. Vi håper dere la merke til at over 70 prosent av de som sa sin mening i Drammens tidenes «spørreundersøkelse» ønsket å verne om skog og dyrket mark.
Men rett skal være rett. Flere partier viser forståelse for at klima og naturkrisen må få direkte følger for kommunens arealplan. Men flertallet ser foreløpig ikke ut til å ha tatt dette inn over seg.
Vi har forståelse for at det er vanskelig å gjøre alle til lags. Ikke minst at mange i Nedre Eiker og Svelvik gjerne vil ha med alle utbyggingsområdene som var i de gamle kommuneplanene. Men istedenfor å lage en tilbakeskuende arealplan, burde man gjennomført visjonsprosesser som kunne skapt mer klimavennlige fremtidsbilder og ny optimisme både i Mjøndalen og Svelvik.
Les også:
Sjokkert over Ap: – Kan bare glemme vår støtte ved neste valg
Det er mulig å bygge boliger som trekker til seg barnefamilier uten å bygge ned skog og dyrket mark. Den tette og lave bebyggelsen på Gulskogen viser eksempler på hvordan en kan bygge sentrumsnært og familievennlig. Dette er kvaliteter de unge verdsetter, men som vi ikke har vært flinke nok til å kombinere.
Det er bygget for mange leiligheter siktet inn mot godt voksne i sentrumsområdene på bekostning av familievennlige boliger. Det er her hovedutfordringen ligger. Vi tror at kommunen må være en aktiv medspiller for å få til dette. Vi deltar gjerne i samtaler om hvordan det kan gjøres.
Les flere debattinnlegg og kronikker her
Siden samfunnsdelen og arealdelen er i konflikt med hverandre vil både fylkeskommunen og miljøvernavdelingen hos statsforvalteren kunne komme med innsigelse. La oss håpe de kjenner sin besøkelsestid.
Men det viktigste nå er å protestere iherdig mot det forslaget til arealdel som er lagt ut og kreve at skog og dyrket mark skånes.
Etterlyser vitner etter knivstikking: – Alvorlig hendelse
Pristest: Handlekurven hos Rema og Kiwi har blitt 15 prosent dyrere
