16. mars 2022 ble Europa vitne til en trist historisk hendelse. Det russiske flagget ble fjernet fra den stolte flaggborgen av 47 nasjonale flagg utenfor Europarådets hovedkvarter i Strasbourg i Frankrike. Russland ble denne dagen utelukket fra vår felles europeiske menneskerettighetsorganisasjon.

Årsaken var Putins brutale krigføring i Ukraina, der uskyldige sivile ofres i et kynisk spill om makt, basert på en form for aggressiv nasjonalistisk propaganda som Europa ikke har opplevd maken til siden opptakten til andre verdenskrig.

Min buskerudkollega, Morten Wold, og jeg er begge medlemmer av Norges delegasjon til Europarådets parlamentarikerforsamling.

Plutselig satt vi med den største trusselen mot sikkerheten i Europa siden andre verdenskrig, midt i fanget. Med Ingjerd Schou fra Østfold som saksordfører, var forsamlingens klare og enstemmige råd at Russland måtte ekskluderes. Aldri før har et medlemsland i Europarådet gått til angrepskrig mot et annet medlemsland.

Buskerudbenken

Hver uke skriver en representant fra Buskerudbenken på Stortinget i Drammens Tidende. Denne uken skriver Kathy Lie fra SV. Torsdag 1. desember er det Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet som har ordet.

Eksklusjonen rammer dessverre ikke bare Putin. Russlands 144 millioner innbyggere er ikke lenger beskyttet av den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Krig er nettopp noe av det viktigste Europarådet er opprettet for å bekjempe. I 1945 lå store deler av Europa i ruiner. Titalls millioner var flyktninger eller internt fordrevne. Minst 70 millioner mennesker var drept, over halvparten sivile. Seks millioner var jøder.

Europarådet ble grunnlagt i 1949 for å sikre at en slik tragedie ikke skulle skje igjen. Ti land sto bak. Norge var ett av dem. Medlemslandene forpliktet seg til å kjempe for demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter med fredelige midler, som alternativ til krig og overgrep. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen trådte i kraft i 1953. Menneskerettighetsdomstolen ble opprettet i 1959 for å håndheve disse grunnleggende rettighetene for Europas befolkning. Dommene er juridisk bindende for medlemslandene.

Flere land valgte etter hvert å søke medlemskap i Europarådet. Etter Berlinmurens fall kom også de øst-europeiske landene med i tur og orden. Russlands søknad ble innvilget 28. februar 1996. Det eneste landet som inntil nå ikke har fått bli medlem, er Hviterussland. Kontakt har vært opprettet for å forsøke å påvirke utviklingen i riktig retning, også der. Men med Lukasjenkos aktive støtte til Putins avskyelige angrepskrig mot Ukraina, er også kontakten med Hviterussland avsluttet.

Som medlemmer av Europarådets parlamentarikerforsamling gjennom mange år, har både Morten Wold og jeg gode kollegaer fra Ukraina. Vi er oppriktig bekymret for deres sikkerhet. Det har hittil vært mulig å holde en viss kontakt. De kan fortelle at de, sammen med lokale ordførere og kommunestyrerepresentanter, er svært utsatt. Vi har jo alle sett meldinger om ordførere som kidnappes og trues til å samarbeide med angriperne. Den største faren utgjør Russland, men Ukrainas folkevalgte trues også av paramilitære høyreekstremistiske grupperinger.

Fire millioner ukrainere er nå på flukt, 90 prosent av dem er kvinner og barn. Deres fedre, brødre, sønner, kjærester, ektemenn risikerer livet hver eneste dag. De vet ikke om de kommer til å se hverandre igjen. Norske kommuner forbereder seg nå på å ta imot 35.000 flyktninger i år, men kanskje blir det mange ganger flere. Det vet vi foreløpig ikke. Det vi vet, er at dette er flyktninger i våre nærområder. Det gir oss en ekstra forpliktelse til å ta imot så mange som det er nødvendig å motta.

Samtidig er det også russere som flykter fra Putin. Dem må vi ta imot på samme gode måte. Ifølge Statistisk Sentralbyrå bor det 22 895 personer i Norge med russisk bakgrunn. Det er trist å høre Redd Barna i Norge fortelle at de har mottatt flere meldinger om at barn og unge av russisk opprinnelse opplever å bli hetset på grunn av krigen i Ukraina. Det er all grunn til å minne om statsminister Jonas Gahr Støres ord under hans redegjørelse om krigen i Stortinget – vår fordømmelse gjelder det russiske regimet, ikke det russiske folk!

NRK hadde tirsdag denne uka en reportasje om to modige kvinner, den ene russisk, den andre halvt russisk, halvt ukrainsk. De har brent alle broer til hjemlandet og bor her i Drammen. De har også opplevd hets, som at folk ønsker å spytte på det russiske flagget.

Det russiske flagget er fjernet fra Europarådet på grunn av Putins aggressive krigføring i Ukraina, men flagget tilhører ikke ham. Det tilhører det russiske folket. De skal fortsatt være våre naboer og venner.

LES OGSÅ: