Gå til sidens hovedinnhold

Politiet burde hilse rusreformen velkommen

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etter tiår med feilslått straffepolitikk skal rusreformen skifte fokus fra straff til hjelp. Det er visst litt vanskelig for politiet i Drammenå forstå hvorfor, så dette innlegget skal både oppklare om dagens situasjon og rusreformens innhold.

Politiet mener virkningen til dagens straff ikke har blitt utredet godt nok. Jo, det har den. Her er noen av effektene til dagens straffepolitikk: Straffepolitikken har ført oss til europatoppen i overdosedødsfall i forhold til befolkningsstørrelsen vår. De eneste som slår vår makabre rekord er Sverige og Estland. Straff hindrer heller ikke folk å bruke narkotika. Norge ligger også i europatoppen på narkotikakriminalitet, selv om vi har et høyt straffenivå.

Dessuten er forskningen tydelig: det er ikke dokumentert noen klar sammenheng mellom endringer i straffeloven, altså avkriminalisering, og bruken av rusmidler i et samfunn. I tillegg rammer straff skjevt. Barn av foreldre med lav utdannelse har sju ganger høyere risiko for å bli straffet for cannabisbruk enn barn av foreldre med høy utdannelse, selv om dobbelt så mange barn av foreldre med høy utdannelse bruker cannabis.

Samlet sett blir dommen entydig. Vi vet mer enn nok om virkningene til dagens straffepolitikk. Den rammer skjevt, er ikke forankret i forskningen og gir oss skyhøye overdosetall.

Politiet mener rusreformen er en gavepakke til gjengene på grunn av terskelverdiene. Nei, det blir den ikke. Her er noen av grunnen til det: Rusreformen har terskelverdier, grenser for antall gram eller rusdoser, for å kunne skille mellom mengder med rusmidler som er til eget bruk og mengder som ikke er det. Grunnen er enkel. Narkotika skal fortsatt være forbudt og politiet skal fortsatt etterforske og straffeforfølge salg.

Politiet skal fortsatt kunne ha kontakt med rusmiljøet, ungdommer som sliter og avdekke bruk og besittelse. De vil fortsatt kunne beslaglegge narkotika, uansett hvor lite. De skal fortsatt jobbe forebyggende. Forskjellen blir at vi ikke skal straffeforfølge brukerne, men heller gi dem helsehjelp.

Bruk og avhengighet av rusmidler er et helseproblem. Da burde det bare mangle at det ikke er politiet som skal drive behandling.

Politiet mener ungdommer oppfatter denne avkriminaliseringen som en legalisering. Jeg mener ungdom er smarte nok til å skjønne avkriminalisering. Det er ikke nytt.

Mange ting i samfunnet er ulovlig uten at du straffes av den grunn. For ungdom under 18 er alkohol ulovlig, men ikke straffbart å bruke. Likevel kan politiet ta fra dem alkoholen, kanskje til og med sende en bekymringsmelding. Med rusreformen vil omtrent det samme skje med andre rusmidler, men i tillegg må ungdommen møte rådgivende enhet i kommunen.

Rusreformen er en avkriminalisering. Vi slutter å straffe bruk og besittelse av rusmidler, men salget og gjengkriminaliteten bak er fortsatt like ulovlig. Narkotika vil fortsatt være forbudt. Politiet skal fortsatt ha en forebyggende plass i ruspolitikken. Men oppfølgingen, hjelpen og reaksjonen på rusbruk skal og bør skje i helsesektoren.

Dagens straffepolitikk har ikke fungert. Nå skal rusreformen endre kurs. Det er i tråd med forskningen, og til beste for både ungdommene og de rusavhengige.

Les også

Politimannens kronikk om narkotika går landet rundt: – Jeg ville fortelle hvordan det er i Drammen

Les også

Mener tunge rusmisbrukere skal få helsehjelp, ikke straff

Les også

Asbjørn turte aldri å be om hjelp selv: – Jeg hadde jo små unger

Kommentarer til denne saken