Politifolk i Drammen ber Senterpartiet si nei til regjeringens rusreform

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Erfarne politifolk i Drammen som kjenner hvordan narkotikabruken utvikler seg i byen, ber om at Senterpartiet sier nei til regjeringas rusreform. Jeg kan forsikre om at det også er vårt standpunkt. Senterpartiet står for fasthet og varme. Det skal være kriminelt og straffbart å være i besittelse av eller å bruke narkotika. Samtidig må de rusavhengige møtes med helsehjelp og ikke mer straff.

I regjeringas Granvolden-plattform fra 2019, som både Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti slutta seg til, heter det:

«Regjeringa vil gjennomføre ei rusreform basert på mandatet og forslaga til rusreformutvalet, og endre reaksjonane frå styresmaktene mot personar som blir tekne for bruk og innehaving av narkotika til eige bruk frå straff til hjelp, behandling og oppfølging.»

Regjeringa har satt høringsfristen til 15. mai og det er viktig at folkevalgte i Buskerud toner klart flagg.

Fra Buskerud-benken - Per Olaf Lundteigen

Hver uke skriver en representant fra Buskerud-benken på Stortinget i Drammens Tidende. Denne uken skriver Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet.

Kommende uke er det Arne Nævra fra SV som har ordet.

Å ønske at tunge rusavhengige ikke skal straffes for brukerdoser av narkotika er helt ukontroversielt. Men vi har også et ansvar for å sørge for at unge ikke utvikler rusproblemer.

Vi må klare å ha to tanker i hodet på en gang. I vår iver etter å hjelpe de tunge, må vi ikke la hensynet til de unge glippe. Vi må føre en politikk som beskytter barn og unge mot narkotika, og gjør det mulig å gripe inn i begynnende narkotikabruk.

Rusreformutvalget la fram sitt forslag før jul. Personer som tas med en gitt mengde narkotika, skal få pålegg om å møte for en kommunal rådgivningstjeneste. Men om man lar være å møte opp, skal det ikke anvendes bøter eller noen form for strafferettslige reaksjoner. Ikke utover at man kan bli kontaktet av kommunen. Det samme gjelder for mindreårige.

Paradokset er at vi da behandler syke folk i helsevesenet strengere enn de som bryter narkotikalovgivningen. Om man er syk og ikke møter til avtalt time på sykehusets poliklinikk, får man i dag et straffegebyr på 1.053 kroner.

Ungdom mellom 16 og 18 kan selv velge om foreldrene skal være med på møtet. I praksis kan dette innebære at en 17-åring som tas med fem gram kokain, fem gram amfetamin, én desiliter GHB og 15 gram hasj i lomma, selv kan velge om han eller hun vil snakke med en kommunal rådgiver eller ikke.

Dette er svært bekymringsfullt. Slik vil ikke Senterpartiet ha det.

Tilhengerne av regjeringas politikk viser til utvalgets forslag om at ungdom under 18 år kan møtes med tiltak fra barnevernet dersom de ikke møter til rådgivning. Men er løsningen å dytte ansvaret for oppfølging av ungdom som bryter narkotikalovgivningen over på norsk barnevern? Hvorfor er dette så mye bedre og humant, enn at politiet kan følge opp barn og familie, og kontakte barnevern ved behov?

Jeg er ikke med på regjeringas syn om at dagens reaksjoner på narkotika først og fremst er straff. Allerede i 2014 ga Riksadvokaten tydelige signaler om at politiet ikke skulle «løpe etter slitne narkomane». Og forpliktende oppfølging framfor bot og prikk på rullebladet, er den foretrukne reaksjonen for ungdom under 18 år som tas for narkotika.

Rusutvalget legger opp til å fjerne flere virkemidler som politiet har gode erfaringer med, og vil erstatte dem med et uprøvd system som overlates til kommunene. Vi vet fra før at kommunene sliter med å oppfylle selv dagens ansvar innenfor rusfeltet, mye på grunn av trange budsjetter.

Tilhengerne av avkriminalisering viser til at politiet fortsatt skal ha ansvar for å dekke narkotikabruk og vil ha hjemmel til å visitere, gjennomføre rusmiddeltesting og beslaglegge stoffet. Rusutvalgets medlem Rune Solberg Swahn, leder for politiets forebyggingsenhet i Oslo, mener dette er utilstrekkelig. Han foreslår at straffrihet forbeholdes brukere med rusproblemer. Han frykter at utvalgets modell vil svekke politiets evne til å etterforske og bekjempe narkotikakriminalitet.

Alt som er straffbart, trenger ikke straffes. Da et samlet storting i 2012 kriminaliserte bruk av besittelse av dopingmidler, var ikke troen på straff hovedargumentet. Men at kriminalisering ville være av betydning for å få gjennomslagskraft i det forebyggende arbeidet, Stortingsmelding 30 (2011-2102).

Rusutvalgets forslag vil tilsi at bruk og besittelse av dopingmiddel vil være kriminalisert, men ikke bruk og besittelse av narkotika. Det å drikke alkohol på offentlig plass vil være straffbart. Men ikke bruk av narkotika. Klart at dette ødelegger mye av det holdningsskapende arbeidet mot narkotikabruk. Regjeringas rusreform må stoppes.

Flere fra Buskerudbenken:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags