Han sier mye, men får lite sagt.

Sjelden passer vel det gamle ordtaket bedre enn som karakteristikk av Eivind Knudsens forsvarsinnlegg for nedleggelse av to sykehjem for demente i Drammen.

Knudsens uttalelser gjennom denne saken har null troverdighet, og viser at vi i Drammen nå har det svakeste kommunestyret og den svakeste rådmannen kommunen har hatt de 50 årene jeg har jobbet tett med politikk både lokalt og sentralt.

Når Knudsen og andre politikere i Drammen sier at de forstår at folk reagerer og at det gjør sterkt inntrykk på dem, betyr det overført til vanlig norsk at de samme politikerne gir blaffen i hva både pasienter og pårørende mener. At de selv er årsaken til enorme budsjettsprekker affiserer dem overhodet ikke.

At Knudsen kan ha samvittighet til å skrive at «det han nå opplever i forbindelse med disse nedleggelsen» er en uro han har forståelse og respekt for.

Kjempesprekk: Sykehjemmet kan koste 1,5 milliard

Det kan være interessant å høre hva Knudsen og Arbeiderpartiet legger i de to ordene «forståelse og respekt» når han i neste setning selvfølgelig bare teller kroner og øre.

At Knudsen og de andre politikerne i Drammen nok en gang kan ha mage til å argumentere med styrking av hjemmetjenesten i denne saken, er mildt sagt oppsiktsvekkende. Dersom Knudsen og hans politikerkolleger, samt rådmannen, fortsatt ikke har skjønt at denne gruppen syke mennesker ikke er i stand til å bo hjemme, har de aldri vært i nærheten av noen med denne sykdommen. Personer med alzheimer og demens må ha trygghet og døgnkontinuerlig hjelp.

Næringsforeningen og NHO mener det er på tide med bommer: – En nødvendighet

At Knudsen i sitt innlegg også tillater seg å bruke de ansattes meget gode innsats som er argument for sitt og Arbeiderpartiets håpløse standpunkt, tror jeg ikke gjør inntrykk på noen.

Når Arbeiderpartiet i Drammen tydeligvis ikke definerer de svakeste av de svake i Drammen som vanlige folk, er det ikke vanskelig å skjønne at partiet sliter med oppslutningen.

LES OGSÅ: