Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I Drammens Tidende ble det 28. mai nok en gang sådd tvil, både på lederplass (les lederen lenger ned i innlegget) og i en nyhetsartikkel, om nødvendigheten av en ny ungdomsskole på Åskollen.
Vi opplever det folkelige engasjementet for ungdomsskole i bydelen vår som stort, men vi forstår at det kanskje fra utsiden oppleves som en liten gruppe foreldre. Men – for oss som går på butikken, henter på skole, skolefritidsordninger eller henter barn på trening i bydelen er engasjementet konstant og tilstedeværende i hverdagen.
Vi er mange flere enn de som skriver i avisa som venter på at det politiske vedtaket som er fattet realiseres enn hva DT referer til i sin politiske leder.
LES DRAMMENS TIDENDES LEDER HER:
Politikerne tør ikke si nei til ny skole på Åskollen. Dessverre
La oss gå tilbake til dagen Marienlyst ungdomsskole ble åpnet, i 2010. Det er ikke lenge siden.
Bare sju år senere kom beskjeden om at skolen var full. Selv om man la kommunens befolkningsprognoser til grunn, ble det altså bygd en skole som ble for liten bare få år etter åpning.
Derfor bestemte politikerne mot slutten av 2018 at man skulle bygge en ny ungdomsskole på Åskollen, en skole som har vært lovet i 40 år. Lokalbefolkningen engasjerte seg kraftig for å få dette vedtaket på plass, blant annet gjennom et stort folkemøte et par måneder før.
Engasjerte innbyggere har ikke ligget på latsiden i årene etter, og kommunestyrepolitikerne har heldigvis plukket opp hansken. Avgjørende vedtak om bygging foreligger. Nå handler det bare om å få spaden i bakken snarest.
I april skrev avisa at ungdomsskolene nærmet seg bristepunktet. At kapasiteten ved flere skoler er i ferd med å bli sprengt. Likevel fastslo samme avis at «prognoser» tilsier fem prosent færre elever i hele kommunen om fem år.
Her er det ikke samsvar mellom prognoser og virkelighet. Og hvor stor troverdighet har kommunens egne framskrivninger av folketall. Fra vår side av byen framstår de rett og slett som et særdeles ustøtt politisk styringsverktøy.
Selv om prognosene skulle stemme, vil den nye ungdomsskolen på Åskollen garantert ikke stå tom. Dessuten har ikke en ungdomsskole fem års tidshorisont. Den skal ta imot elever mange år fram i tid.
Innbyggere i Nesbygda, Skoger eller på Åskollen har de siste to årene fått hundrevis av nye hyggelige naboer. Bare på Åskollen har vi fått 100 nye boliger på Helleristningen og Kniveåsen.
Bygges det ikke eneboliger og tomannsboliger til over 50 familier i Nesbygda i skrivende stund? Er det ikke cirka 100 nye eneboliger på vei i Skoger? Kommer det ikke også 1.000 nye boliger på Knive-Lolland, 500 boliger på Glassverket og over 500 nye boliger i Skoger og Nesbygda?
Tror DTs leder virkelig at dette ikke vil få konsekvenser for mengden barn og ungdommer i kommunedel 9? Kommunen ønsker jo befolkningsvekst. Gode oppvekstvilkår er alfa og omega for å være attraktiv blant barnefamilier – og dermed oppnå ønsket vekst.
Ifølge rapporten «Drammenstrender 2021» vil kommunedel 9 ha dobbelt så mange boliger i 2040, dersom kommunen klarer å opprettholde sine planer og løfter. Kommunedel 9 vil være større enn Konnerud er i dag.
Da sier det seg selv at elevtallet i nær framtid kommer til å øke. Da blir det ikke bare litt rart at elevene skal busses rundt hele byen.
Heldigvis har politikerne evnet å se dette og sagt ja til ny ungdomsskole på Åskollen.
For det er dyrere å lage midlertidige løsninger hvert år, enn å bygge en skikkelig ungdomsskole med en gang. Akkurat som politikerne har bestemt.
Andre debattinnlegg om skolesituasjonen:
I verste fall kan en ny ungdomsskole på Åskollen føre til at Galterud må legges ned
