I Drammensavisa onsdag 31. august kunne man lese et intervju med undertegnede angående den forsinkede etableringen av en ny næringsstruktur i Drammen kommune.

Jeg ønsker i dette innlegget å utdype noen av punktene som kom frem i intervjuet.

Bakgrunnen for artikkelen var at formannskapet i Drammen før sommeren avgjorde å utsette arbeidet med den nye næringsstrukturen ytterligere, i påvente av Byen Vår Drammen sin interne prosess knyttet til kommunens eierskap og rolle i organisasjonen.

Signaleffekten av dette er mildt sagt uheldig, de praktiske konsekvensene potensielt store.

Byen Vår Drammen er tilsynelatende så til de grader i en særstilling at næringsliv i resten kommunen pent må finne seg i å vente på sluttføringen av deres interne prosesser, og før politikerne i det hele tatt kan behandle hvordan en ny næringsstruktur for hele kommunen skal se ut.

Andre aktører står derfor uten forutsigbare rammer, uten konkretiserte støtteordninger og uten en kommuneadministrasjon som har konkrete føringer å forholde seg til.

Politikerne må i denne prosessen være seg bevisste hvilke signaler de sender til næringslivet i hele kommunen nå som ny næringsstruktur skal utformes, for signalet de sender i dette tilfellet er mildt sagt uheldig.

Og bare så det er sagt: Vi i Mjøndalen Handel- og Serviceforening ønsker oss et aktivt og ressurssterkt Byen Vår Drammen. Med 20 års erfaring med byutvikling og mye verdifull kompetanse har vi i dialog med kommunen vært veldig tydelig på at denne kompetansen må tilgjengeliggjøres og brukes til utvikling av næring og tettsteder i resten av kommunen. Og dialogen jeg har hatt med Byen Vår Drammen siden jeg tiltrådte denne stillingen, har vært upåklagelig.

Men at den politiske behandlingen av en ny næringsstruktur, som allerede er kraftig forsinket grunnet pandemi og den nye storkommunens voksesmerter, ytterligere utsettes som en følge av én næringsaktørs interne prosesser, er ikke holdbart.

Drammen kommune består av én by, og mange tettsteder. Og når det kommer til stedsutvikling viser erfaringer fra blant annet Tettstedsprogrammet at de kommuner som lykkes best, er de som har satt tettstedsutvikling tydelig på den politiske dagsorden, og at medvirkning og samspill med næringsliv har stått sentralt. Og til tross for at kommunen i sine strategidokumenter setter seg som mål å sikre «god fremdrift (..), arbeide for god samhandling mellom næringsliv, politikk og administrasjon (..) og å skape forutsigbare rammebetingelser for næringslivet gjennom en aktiv tilrettelegging», har vi nå, over to og et halvt år inn i den nye storkommunen, til gode å se dette resultere i faktiske politiske vedtak.

Så vil jeg avslutningsvis presisere at i kommuneadministrasjonen sitter det mange flinke folk, med gode ideer og kanskje enda bedre kompetanse om hva som er det rette for Drammen på veien videre. Jeg vil spesielt fremheve næringssjef Toril Lislien som gjennom god og konstruktiv dialog har vist at hun har spennende visjoner som kan komme næringslivet i hele Drammen til gode. Men da må politikerne være på ballen og vise handlekraft.

For vi er mange aktører som jobber med å finne vår identitet i den nye storkommunen. Men vi trenger politikere som viser at de jobber for hele kommunen, ikke bare byen deres Drammen.