Gå til sidens hovedinnhold

Politikerne tør ikke si nei til ny skole på Åskollen. Dessverre

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Så der.

Slik kan man oppsummere drammensrådmannens state of the nation-framlegg for politikerne denne uken. Ja, det finnes lyspunkter. Som at skatteinngangen blir langt høyere enn ventet, noe som kan gi rundt 50 millioner kroner ekstra i kommunekassa.

Men det er vel stort sett det hele.

– Jeg vil advare politikerne mot å bruke tiden fram til fredag på å tenke på hva pengene skal brukes til. Pengene kommer nemlig veldig godt med til de utfordringene kommunen har, sa rådmann Elisabeth Enger. Hun hadde tatt med seg en liten hær av tallknusere og statistikknerder, trolig i et forsøk på å realitetsorientere politikere som har vært litt for rause med å innfri valgløfter.

Tallenes tale forteller blant annet at Drammen har svakere befolkningsvekst enn landssnittet. Barnekullene synker dramatisk de neste årene. Og eldrebølgen, som gir dype innhogg i kommuneøkonomien, har bare så vidt startet. Det er urealistisk å komme i balanse i eldreomsorgen, selv om man klarer å skvise enda mer ut av effektivitetssitronen, ifølge rådmannen.

Hun har hintet om denne utviklingen før. At det for eksempel ikke er så smart å bygge ny skole på Åskollen til 360 millioner kroner så lenge befolkningsutviklingen viser at det slett ikke er behov for den. Det er nemlig god nok kapasitet på andre skoler i byen, og den vil bli enda bedre i årene som kommer. Det vil heller ikke være noen stor belastning å busse ungdomsskoleelever fra Åskollen til Galterud eller Marienlyst, slik man gjør nå.

Å bygge ny ungdomsskole på Åskollen er derfor unødvendig. Men den kommer likevel til å bli bygd. Dessverre. Skolen er vedtatt i flere omganger, og det har gått altfor mye politisk prestisje i saken til å trekke i nødbremsen. Både Arbeiderpartiet, Sp og MDG i den rødgrønne koalisjonen er fast bestemte på at første spatak skal settes i 2023. I tillegg har Frp gjort seg til vaktbikkje for den nye ungdomsskolen, som først og fremst har blitt kjempet frem av en ressurssterk og ivrig foreldregruppe, som er sterkt imot at bydelens ungdommer skal busses til Galterud ungdomsskole. Høyre på sin side har stått på sitt standpunkt fra 2018 om å bygge ut Marienlyst og heller vente med Åskollen til behovet eventuelt melder seg.

Siden det politiske flertallet velger å sviav skolemillionene på Åskollen, er det bare et tidsspørsmål før det vil dukke opp kuttdebatter andre steder. Det kan være en skole her eller en barnehage der. Eller flere. Rabalderet som oppstod i vinter, da rådmannen foreslo å kutte tre barnehager og det politiske flertallet måtte gjøre retrett, er trolig bare en forsmak på det som kommer. Klok av skade er det lurt av kommunalsjef for skole og barnehage Thomas Larsen Sola å foreslå tiårsplaner for utviklingen i egen sektor. Det vil gi mer forutsigbarhet, større muligheter for involverte parter å bli hørt og tatt med på råd, og dermed redusere risikoen for støy og at det alltid er den som roper høyest, som får viljen sin.

Men debatten som rådmannen skisserer ved å sette de to store budsjettpostene opp mot hverandre, kommer ikke politikerne utenom: I hvilken grad det skal kuttes i oppvekst og skole for å styrke budsjettet der behovet er størst, nemlig i eldreomsorgen.

Det er nå politikere må tørre å prioritere. Våge å ta dristige valg. Kanskje droppe noen valgløfter og andre nice-to-haves.

Når for eksempel Fagforbundets tillitsvalgte gjennom flere tiår Elisabeth Arntsen sier at organiseringen av kommunen i ti kommunedeler med hvert sitt knutepunkt er «meningsløs», er det vanskelig å være uenig. Denne måten å organisere en kommune på er ressurskrevende, koster mer enn det smaker og strider mot hele poenget med kommunesammenslåingen, nemlig å samle kompetanse og ressurser i større enheter.

Å begynne å kutte i budsjettene til barn og unge for å tette hullene i eldreomsorgen er imidlertid en skummel vei å gå i en kommune som trenger barnefamiliene mer enn noen gang.

Da Drammen fra 1990-tallet startet det som senere er omtalt som «forvandlingen av Drammen», med rensingen av elva, etableringen av elveparker, opprusting av torg, kunnskapspark og satsing på skole og barnehager, så var det på bekostning av noe. Daværende ordfører Lise Christoffersen (Ap) fikk mye pepper for at eldreomsorgen ble nedprioritert. Hun svarte ut kritikken med at det også er mye god folkehelse og eldreomsorg i å gå tur langs elva og nyte folkelivet på torget.

Demografiutviklingen er kanskje en annen nå enn da. Men også befolkningskurver kan påvirkes av politiske beslutninger. Blant annet ved å bygge flere boliger, satse på kvalitet i barnehager og skoler og på en trygg og hyggelig by som gjør at barnefamiliene vil flytte hit.

Visjonen for nye Drammen er tross alt «Et godt sted å leve». Ikke «Et godt sted å bli gammel».

NB! Info om Høyres standpunkt i Åskollen-saken er lagt inn i etterkant.

Les også:

Les også

Må vurdere å legge ned skoler og barnehager: – 500 færre elever om fem år

Les også

Pengene flommer inn i kommunekassa: – 50 millioner ekstra i skatteinntekter

Les også

Vil ta en ny runde i Åskollen-saken: – Må ta en ny vurdering raskt

Kommentarer til denne saken