Gå til sidens hovedinnhold

Politikernes valg betyr dårligere barnehage for alle

Rådmannen ville legge ned fire barnehager i Drammen, men etter en glødende debatt som involverte ansatte, foreldre og politiske motstandere sa kommunestyret nei. Var det en riktig avgjørelse?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Lys er tent og bål brent i solidaritet med barnehagene som var truet av nedleggelse. Det er mer enn pandemi som gjør det vanskelig å jobbe i barnehage i Drammen nå. For eksempel det å skulle være et medmenneske overfor små og store som kanskje må bytte arbeidsplass eller barnehage, samtidig som du ser at alternativet ikke er bedre, og går ut over enda flere.

Imidlertid er det ikke noe nytt at det er vanskelig for mange barnehager. De siste årene har flere barnehager slitt med å fylle opp plassene sine til opptak, fordi det er for mange plasser i forhold til antall barn. Tilbudet er for godt. Konkurranse er skjerpende og bra, men nå er den for hard.

Selvfølgelig er det trist å bryte opp vennegrupper og ufrivillig måtte bytte barnehage. Og selvfølgelig er det vondt å ufrivillig måtte bytte arbeidsplass. Men det er også hardt å hele tiden måtte kjempe for å fylle opp plassene i en barnehage, fordi foreldrene velger en annen. Konsekvensen: Man kan ikke beholde alle de ansatte. (For det henger sammen, antall barn i barnehagen utløser antall pedagoger og voksne.) Den som er ansatt sist må gå. Ofte er det heldigvis en innleid vikar eller midlertidig ansatt, for man har jo ikke turt å ansette noen fast på gyngende barnegrunnlag.

Ustabiliteten fortsetter: Vil de som jobber i barnehagene som sliter med å fylle opp plassene i dag føle at de har en trygg jobb i årene som kommer? Mange vil brette opp ermene og stå på, men «de beste» forsvinner ofte til tryggere steder. Hvordan vil dette påvirke kvaliteten? Og stabiliteten? Hva skjer med trivsel? Og sykefraværet? Og hva med økonomien? Det er litt som å bli sparket mens man ligger nede, det er vanskelig å komme seg skikkelig på beina igjen.

Å legge ned eller ikke legge ned barnehager: Uansett vil det ha ringvirkninger. Vi kan ikke få i pose og sekk. Vi kan ikke bruke penger vi ikke har. Vi kan ikke beholde alle barnehager når det ikke er barn nok til å fylle dem og samtidig opprettholde kvalitet, når vi ikke får pengene til å betale utgiftene. Vi får penger per barn som skal benytte barnehagene, og nå er det langt færre barn enn tidligere. Er ikke det ren logikk?

Det er dyrt å gå med tomme plasser. Og det er dyrere for en kommunal barnehage å fylle opp en plass midt i barnehageåret, enn en privat. De private får nemlig tilskudd fra den måneden de velger å ta inn barnet, mens de kommunale må vente til neste «tellepunkt». Tellepunktene er i august og desember. Skal de kommunale barnehagene ta inn barn utenom august og desember, må det løses innenfor de økonomiske rammene man fikk ved siste tellepunkt. De kommunale barnehagene vil altså ikke ha de samme mulighetene til å ta inn barn utenom hovedopptak som de private.

Les også:

Les også

Det ble ramaskrik da rådmannen ville legge ned én barnehage: Nå vil hun legge ned fire

Hovedutfordringen med å ta inn barn er om det er nok ansatte og pedagoger. Har man allerede skrapet til beinet med ansatte (og det har man ofte), må man ansette flere. Uten å få penger til det. Det er «dårlig butikk».

Politikerne ønsker at barnehagene skal bruke «ostehøvelprinsippet». Det betyr at man legger ned avdelinger eller reduserer barnegruppene i flere barnehager. Dette vil, i tillegg til å gi minimale besparelser, føre til en fortsatt ustabilitet. Usikkerheten fortsetter å råde blant de ansatte – hvor mange avdelinger blir vi neste år? Kan vi beholde staben? Eller må vi ansette flere? Byggene må fortsatt oppgraderes til lovlig standard og vedlikeholdes, og de blir svært dyre i drift i forhold til barnetallet de huser.

Hvem tror dere dette går ut over? Tør vi si det høyt? Er det de sterke barna med ressurssterke foreldre som roper høyt? Og dere folkevalgte – husker dere å passe på interessene til og å være talerøret til de som ikke helt klarer det selv?

De fleste barn tåler å bytte barnehage. Det skjer faktisk hele tiden at barn bytter barnehage. At foreldrene velger å bryte opp vennegruppen, for å flytte til et annet sted. Hadde man vært nødt til å bytte nå på grunn av nedleggelse, ville mange også få med seg en venn eller fler.

Politikere: Er ikke konsekvensene godt nok forklart for dere i saksfremlegget? Hva med å heller spørre litt mer, fremfor å avslå så bastant?

Jeg mener stansen av nedleggelse er et resultat av politikere som enten ikke har satt seg inn i saken, eller ikke vil ta den upopulære avgjørelsen.

Hva med å heller øke satsene til barnehagene, og gi likebehandling på tilskudd til kommunale og private? La oss barnehagefolk få muligheten til å satse på kompetanse, tidlig innsats og bedre vilkår for små og store, slik at alle barna får muligheten til å fylle hele sitt potensiale. Nå legger dere opp til at alle får det litt dårligere. Dårligere barnehager for alle.

Nedleggelse av barnehager:

Les også

Barnehagestriden: Her er spørsmålene kommunen må svare på

Les også

Ut mot barnehageplanene: – Som å skyte seg selv i foten

Les også

Demonstrerte for barnehagene: – Mange foreldre er utrolig fortvila

Les også

Barnehagenes eksistens avgjort etter flere timers langt møte

Les også

– Dette er en gledens dag

Les også

Frykter at andre barnehager står i fare: – Setter hele barnehagesektoren i uvisshet

Kommentarer til denne saken