Penger eller livet

Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerDrammens Tidende har i lørdagsnummeret den 18. august en flott reportasje om dilemmaer som mange bønder møter når storsamfunnet vurderer om vei eller jernbane skal gå over eiendommen deres. I A-Magasinet den 27. juli 2018, som også omhandlet samme tema, blir gårdbruker Ingjerd Loe i Hokksund intervjuet om en planlagt jernbanetrasé over eiendommen hennes. Hennes kommentar er «Jeg tror jentene mine får en tryggere fremtid om de 400 målene bevares som matjord, enn om de får flere hundre millioner inn på konto.»

Det er en imponerende uttalelse som vitner om stor innsikt i hva som betyr noe her i verden.

Det står mellom to trasévalg for denne jernbanestrekningen. Å rive en del hus som er bygget tett inn til jernbanen i Steinberg eller å ødelegge 400–1000 dekar av den beste matjorda i landet.

Med tørkesommeren bak oss som for alvor har aktualisert hvor viktig og sårbar matproduksjonen er, burde valget være lett.

Eneboliger på Steinberg må vike for å sikre fremtidig matproduksjon på disse viktige arealene. Staten må bekoste erstatningsboliger for dem som blir rammet.

Hvordan er så planene for jernbanen i denne delen av landet?

Ringeriksbanen skal bygges og bergenstogene vil forsvinne på denne strekningen etter hvert. Hele vitsen med å rasere Steinssletta og mye jordareal der, er å få kortet ned reisetiden mellom Oslo og Bergen med en time. Tilsvarende er det bevilget en milliard i Nasjonal Transportplan til å utrede om man kan forlenge jernbanen fra Porsgrunn til Brokelandsheia i Agder. En trase som vil korte ned reisetiden mellom Oslo og Kristiansand med en time. Det vil i så fall fjerne Sørlandsbanen og mye godstrafikk på strekningen Drammen – Kongsberg. Om noen år kan vi risikere at to jernbanespor mellom Drammen og Kongsberg kun dekker lokaltrafikken. Da vil det greie seg med et spor slik det er i dag.

Samferdsel må ses i en sammenheng og ikke denne stykkevis-og-delt-planleggingen vi har i dag. De 6–8 milliardene som dobbeltspor mellom Drammen og Hokksund vil koste kan heller brukes på strekningen Skien–Brokelandsheia. En time kortere reisetid mellom Oslo–Kristiansand er langt viktigere å prioritere.

Ingjerd Loe forteller om hvordan eiendomsutviklere kommer med fristende tilbud til henne nærmest daglig. De minner om rovdyr som kretser rundt et fristende bytte. Dette må det bli slutt på. Matjord må få et enda sterkere vern enn i dag. I tillegg til matproduksjon skal jorda også brukes til å hente inn igjen overskuddet av CO₂ i atmosfæren. Nye transportløsninger med selvkjørende matebusser og robotiserte parkeringshus endrer behovet for knutepunkttenkning.

Knutepunktstankegangen er om noen år utdatert. Vi vil se en langt mer fremtidsrettet og smidig samferdselspolitikk hvor mennesker blir fraktet fra jernbane og busstasjonen med autonome matebusser til bolig arealer på fjellgrunn som vi jo har mer enn nok av i dette landet.

Ingjerd Loe sier i reportasjen i A magasinet: «Både moralsk og etisk har vi en forpliktelse til å brødfø oss selv. Matimport kan være risikabelt å basere seg på, spesielt i eventuelle krisetider. Så er det jo viktig å holde landet i hevd.»

Ifølge reportasjen er det opp til lokalpolitikere hva som skjer videre. Beslutningen om at det er kommunepolitikere som skal bestemme over jordvernet er en ulykke for nasjonen.

Omdisponering av flott matjord gir nasjonale konsekvenser og burde være en statlig oppgave å håndheve. Innsigelsesinstituttet er svekket av nåværende regjering.

Dette burde Stortinget drøfte på nytt og komme med en annen konklusjon på enn dagens situasjon hvor lokalpolitikere massivt blir utsatt for påvirkning av finansnæring og eiendomsutviklere.

LES OGSÅ: Unikt prosjekt: Vil dyrke mat mellom 800 nye boliger på et jorde i Mjøndalen

Artikkeltags