Det var i det herrens år 1852 at den tidligere slaven som hadde rømt til frihet, Frederick Douglass, var invitert til å holde en 4. juli-tale i New York.

Det er fyrverkeri av en tale.

Douglass valgte å fokusere på slaveri i talen sin. Med USAs frihetsidealer, med de første dokumenter som inspirerte Vestens blivende demokratier, med kristendommens budskap – viste han hvordan alt dette som har vært og ansees for å være positivt, blir brukt til å rettferdiggjøre og opprettholde slaveriet.

Retorikkeksperter har påpekt hvordan talen på ypperlig vis illustrerer «The paradoxes of the positive», altså at man med gode intensjoner for noe man mener er et gode frarøver noen helt essensielle rettigheter.

Dette har skjedd i historiens gang og fortsetter å skje i dag. Jeg mener bestemt at hver og en av oss har et ansvar for å jobbe mot at slikt skjer.

Lærdommen fra Douglass' tid er nyttig for oss i dag.

Opp gjennom historien har vi brukt «the paradoxes of the positive» til å rettferdiggjøre lover som har vært retta mot jøder, tatere, homofile.

Moderne eksempler gjelder rusmisbrukere, uteliggere og omreisende.

Helt dagsaktuelle eksempler gjelder muslimer (klarest er kanskje det såkalte travel ban i USA) og innvandrere (klarest er kanskje Danmark, som enkelte i Norge ønsker å se til, hvor det innføres egne lover, andre strafferammer som ikke bare gjelder den kriminelle, men også uskyldige i familien, i såkalte gettostrøk). Førstnevnte rettferdiggjøres med sikkerhet, at visse land ikke deler informasjon om sine borgere med USA. Sistnevnte med integrering.

I Norge har du krefter som ikke vil nøle ett sekund med å gjennomføre de samme tingene. De er sterkest i Frp.

De omfavner danske tilstander. På deres siste landsmøte gikk de sågar inn for eget forbud kun for muslimer, nemlig bønnerop. For ikke å snakke om forhenværende justisministers forsøk på å innføre fravær av rettergang for å straffe fremmedkrigere. Altså å fravike grunnleggende rettsstatlige prinsipper, selvsagt forsøkt rettferdiggjort med «nasjonens sikkerhet». Dette siste felte justisministeren, riktignok ikke forslaget, men retorikken.

Bit for bit, sakte, men sikkert, vil verdens mest inkluderende, rettferdige, demokratiske samfunn kunne forvandles til det ugjenkjennelige ved bruk av «paradoxes of the positive».

Men – du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. En dag kan det også være deg selv.

Douglass' tale er et mesterstykke og ligger åpent tilgjengelig på nett. Jeg anbefaler den i sin helhet.

LES OGSÅ: Drammenseren Betu blir Stabilization Officer for FN