Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Planen på lørdag var å delta på Oslo Pride. Timer før avreise til Oslo leste jeg at alle arrangementer avlyses. Trist. Det som skjedde natt til lørdag med skyting og drap på London Pub er ubegripelig. Tidligere på dagen kom beskjeden fra USA om at Høyesterett gjør om Roe v. Wade, retten til selvbestemt abort på nasjonalt nivå.
Denne måneden har det, for første gang som jeg kan huske, vært mange debattinnlegg i aviser og kommentarer på SoMe som liksom er «kritiske» til Pride. Ideologi, sier dem.
Kjønnsdebatten blussa opp igjen også, da i forbindelse med lærebøker i skolen. Senterpartiets stortingsrepresentant Jenny Klinge var ute igjen med sin sneversynthet. Hennes forrige bidrag i den debatten var å sammenligne mennesker med okser og kalver. Jeg kjenner igjen retorikken fra rasistiske ytringer om hester og stall.
Mens det i Tyskland og i vårt naboland Danmark for eksempel, er det helt innafor, også juridisk sett, å velge et tredje alternativ til mann og kvinne i blant annet passet sitt.
LES OGSÅ:
Dette sier Drammen Pride: – Får et bevis på at markeringen fortsatt er viktig
Hvorfor må noen kamper kjempes om igjen? I en viss forstand burde historien være progressiv. Gå framover. Romme flere og flere personer. Ikke regressiv, hvor visse gruppers rettigheter og opplevelse av frihet tråkkes på igjen og igjen, hvor det hetero og mannsdominerte samfunnet ønskes tilbake.
Det koker inni meg av sinne og frustrasjon når jeg vet at mine skeive venner har blitt frarøvet følelsen av trygghet etter skyteepisoden i Oslo.
I dekke av å være «kritisk», har en del i det siste spilt et høyrisikospill med våre medmenneskers opplevelse av frihet og tilhørighet. I ytterste konsekvens spiller man med deres liv.
Plutselig finner jeg ut at folk jeg trodde jeg kjente er «kritiske».
«Vil du bli med i paraden», spurte jeg min kompis på fredag. «Nei, jeg boikotter den», fikk jeg til svar.
LES OGSÅ:
Kim (31) satt på uteserveringen da skytingen begynte: – Kastet oss på bakken
Kommentarer som var helt utafor for ikke lenge siden, har blitt stuereint: «Hvis et hetero sted blir beskutt, så skal man ha flere heterodager?», «Jeg har ingenting imot homofile, men må de vise seg så mye fram?», «Pride er greit, men ikke ta med barna våre på det» og lignende.
Kommentarer som er meningsløse, ulogiske og implisitt nettopp sier at man ønsker en regressiv historie, hvor vi går noen skritt tilbake og må igjen kjempe helt grunnleggende kamper. At voksne mennesker faktisk tenker barn tar skade av å se diversitet blant mennesker, at noen har fått det for seg at man blir homofil eller trans jo mer man leser om dem eller ser dem i gatene.
Hvordan havna vi her?
Det er egentlig bare å si en ting til de som i sitt forvridde sinn tror de er «kritiske»: skjerp dere, ta dere sammen, ikke spill med andre menneskers frihet, tilhørighet og rettigheter!
Jeg håper virkelig vi kommer oss gjennom denne delen av historien hvor mørke krefter kjemper en regressiv kamp pakka inn i fyndordet «kritisk». Jeg håper vi ser tilbake på at Norge og Europa klarte seg og at det alt i alt ikke blir ett skritt fram, som forbud mot konverteringsterapi, og tre tilbake, men kun flere skritt fram.
Det gjelder å verne om minoritetene, ta deres kamper på alvor og bli med dem å kjempe, utvide vi-et til å inkludere flest mulig - både følelsesmessig og juridisk.
Husk at rettigheter, tilhørighet og frihet ikke er som en kake. Det blir ikke mindre på deg om andre får mer.
LES OGSÅ:
