Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Økte priser vil bety svært mye for hvordan det går med lommeboken din og med bedriftenes økonomi det neste året.
Jeg gjør vanligvis mine daglige innkjøp på Meny på Brakerøya. Jeg er storfornøyd med butikken og personalet, men i det siste må jeg innrømme at jeg oftere og oftere stusser når jeg får kassalappen i hånda. Matvarene har virkelig gjort et prishopp den siste tiden.
Mine betraktninger blir også bekreftet av NRK, som nylig hadde sjekket prisene hos REMA 1000, KIWI og Coop Extra. En rekke basisvarer har fått et solid prishopp i 2022. Wienerpølser fra Finsbråten har steget 18 prosent, mens Delikat rekesalat er opp hele 40 prosent siden slutten av januar.
Dagligvarekjedene skylder på økte priser fra leverandørene, som igjen skylder på økte internasjonale råvarepriser, økte fraktpriser og økte strømpriser.
Prisen på dagligvarer er ikke det eneste som har blitt dyrere om dagen. Men der jeg blir litt irritert over økte priser, blir sentralbankene bekymret. Både den amerikanske, europeiske og norske sentralbanken sitter nå med en klump i magen og følger med på at prisene er på full fart oppover. I USA opplever de den største prisstigningen på over 40 år med en inflasjon på 7,5 prosent på årsbasis. I Norge er veksten over 3 prosent, men det skyldes spesielt høye strøm- og energipriser. Justert for dette er vi fortsatt på 1-tallet i Norge.
Men – er det så farlig at prisene stiger mye?
Ja, stabil prisstigningen gir stabil vekst og forutsigbar økonomi. Politikerne har også bestemt at stabil prisstigning defineres som konsumprisvekst på 2 prosent. De fleste av våre handelspartnere har samme inflasjonsmål.
Så lenge vi har hatt en moderne økonomi, har inflasjon skapt både gleder og sorger. Flere historikere peker på nettopp skyhøy inflasjon som en av årsakene til at Hitler-regimet kom til makten i mellomkrigstiden. Høy inflasjon kan ha skapt en verdenskrig, men samtidig har også den lave inflasjonen det siste tiåret gitt rekordlav rente og vekst i økonomien.
Her i Danske Bank venter vi at inflasjonen gradvis vil stige utover i 2022. Vi har derfor lagt til grunn at inflasjonen uten energipriser vil havne over 2 prosent igjen mot slutten av året. Men risikoen her er på oppsiden. Det er en rekke faktorer som tilsier at prisene kan stige enda mer.
Den største bekymringen er mangel på arbeidskraft og betydningen det vil ha for bedriftenes evne til å produsere varer og tjenester. Problemer på tilbudssiden vil presse opp prisene for forbrukeren. Den siste tiden har det jevnlig vært meldinger om bedrifter i drammensregionen som mangler ansatte, det være seg kokker eller fagarbeidere i industrien. I verste fall vil også bedrifter gå konkurs.
Ifølge Drammens Tidende måtte RDJ Ventilasjon fra Krokstadelva melde oppbud i forrige måned fordi lønningene rett og slett var blitt for høye. Avtalene var inngått i 2020, men bedriften hadde ikke forutsett den kraftige lønnsøkningen de måtte tilby sine ansatte for å bli i firmaet. Dermed gikk selskapet over ende.
Vi ser også at ledigheten i Vest-Viken i januar var på 2,5 prosent. Vest-Viken ligger dermed like under landsgjennomsnittet, som er på 2,6 prosent. Det er også et tegn på at arbeidsmarkedet er meget stramt i regionen vår.
Flaskehalser og leveranseproblemer er andre utfordringer som drar opp prisene. Gjennom fjoråret fikk vi jevnlig meldinger om bedrifter med leveranseproblemer. XXL klarte ikke levere nok sykler, og tomme smågodthyller preget nyhetsbildet. Folk som har bestilt ny elbil opplever at leveransetidspunktet stadig blir skjøvet fremover i tid, og selv ikke vi drammensere med Norges største elbil-havn i bakgården klarer å snike i leveransekøen.
LES OGSÅ:
Derfor bremses økonomien i Drammen
Personlig har jeg også fått merke mangelen på sportsutstyr. Som lidenskapelig golfentusiast, har jeg endelig bestemt meg for å kjøpe et nytt sett med golfkøller. Utfordringen er at det nesten ikke er å oppdrive. Jeg har vært i flere golfbutikker, men med et svært begrenset fysisk utvalg til stede har jeg ikke kunnet finne de riktige ennå.
Jeg får heller ingen trøst fra mine makroøkonomer i Danske Bank. De tror at de generelle leveranseproblemene vil fortsette. De internasjonale forsyningskjedene er ennå veldig uavklarte. I havnene i USA ligger det for eksempel konteinerskip og venter i ukevis for å laste om. Effektene av leveranseproblemene er at prisene stiger. Er det mangel på varer, settes prisene opp. Så enkelt er det.
For å motvirke høyere priser, er det viktigste virkemiddelet økt rente. Norges Bank hevet renten to ganger før jul, og det er ventet ytterligere tre rentehevinger i 2022. Det betyr at rentekostnadene på boliglånet ditt blir mer en doblet sammenlignet med det laveste rentenivået. Renteoppgangen fører også til at vi trolig vil se en utflating i boligprisene. Bedrifter får også en dyrere finansiering av deres lån, og kan ende opp med å redusere investeringene sine.
Norges Bank skal balansere på en tynn linje. For lite innstramning fører til at prisene løper løpsk. For mye kveler økonomien. Vi vet ikke helt hvor denne linjen strammer de neste årene, men de økte prisene vil uansett påvirke deg. Den viktigste lærdommen er at både privatpersoner og bedrifter må ta høyde for høyere rente og dyrere lån.
LES OGSÅ:
Nå bør du sjekke skattekortet: Slik unngår du å gå på en smell
Kjeden skulle være billigst i Norge. Selger varer på «Joker-nivå»: – Oppsiktsvekkende
