Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg sitter og skriver på et bokkapittel om den nye læreplanreformen «Fagfornyelsen». Denne reformen skal som kjent erstatte Kunnskapsløftet som kom i 2006. Nye læreplaner vil være i virke fra og med august 2020.
Mens jeg skriver, kommer nyheten om at eksamener i grunnskole og videregående skole avlyses. Kunnskapsministeren sier at «I stedet for å bruke tid og ressurser på skriftlig eksamen denne våren, har regjeringen bestemt at skolene skal prioritere undervisning og god vurdering av standpunktkarakter».
Jeg får telefon av en journalist som spør «Hva er egentlig begrunnelsen for å ha eksamen?» Jeg blir svar skyldig. Det som alle tar for gitt, bare fordi vi alltid har gjort det. Vi er tross alt ikke bare flokkdyr, men også vanedyr. Vi liker rutiner. Og selv om vi er gode til å stille kritiske spørsmål til systemer, er vi kanskje ikke like gode på å endre vaner og rutiner.
Flere har vist til den enorme dugnaden det har vært å sette ned aktivitetene våre såpass at klimaavtrykket på kloden ble merkbart kun på én måned. De som har sett på satellittbildene fra Kina i februar og mars forstår hva jeg mener. Og det er ikke bare på miljø at vi plutselig viser handlekraft og endringsvilje.
Mange er positivt overraska over hvordan lærere og skoleledere heiv seg rundt når det gjelder digitalisering av skolen. Det samme gjelder på universitetet, der jeg jobber. Plutselig kunne alle undervise på nett og tilrettelegge for eksamener på nett. Selv de som alltid har innsigelser hvis noe skal på nett.
En krise rister vanedyret i oss. Det er ikke tid til motargumenter, høringer og tvil. Man må ta en beslutning. Man må handle.
Den nye læreplanreformen er en stor reform, selv om myndighetene (bevisst) har unngått ordet reform. Vi ser en klar dreining i retning de store linjene: dybdelæring, demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring, bærekraftig utvikling. Reformen ble til med utgangspunkt i Ludvigsen-utvalgets anbefalinger om kompetanser som elevene om 20-30 år skal besitte.
Eksamenssystemet er derimot flere tusen år gammelt (med røtter i Kina). Det sitter i ryggmargen vår. Vi har alle vært gjennom den. Vi tar for gitt at det skal være som det er. Selv om det er satt ned eget utvalg for å se på eksamenssystemet i lys av ny læreplanreform, ser det dessverre ut til at det i det store og hele vil bestå. Jeg og mange med meg hadde forventa en revolusjon av eksamenssystemet.
For hva er forskjellen på standpunkt- og eksamenskarakter? 80 prosent av karakterene på vitnemålet er standpunktkarakterene. Standpunkt skal basere seg på et «bredt vurderingsgrunnlag som samla viser den kompetansen eleven har i faget» ifølge vurderingsforskriften, som er en forskrift til Opplæringsloven. Mens eksamenskarakteren skal «gi uttrykk for kompetansen til eleven slik den kommer fram på eksamen». Om du tilfeldigvis har en dårlig dag eller om eksamensnervene tar overhånd, har det derfor stor konsekvens på eksamenskarakteren.
Lektor: – Karakterer er et unødvendig onde
En annen viktig forskjell er så klart at standpunktkarakteren settes av faglæreren, mens eksamenskarakteren settes av ekstern sensor. Den såkalte «trynefaktoren» har blitt testa i flere fylker ved at anonym retting av terminprøver ble innført. Resultatene har vist at det ikke er målbare forskjeller på anonym retting og ikke-anonym retting.
Selv om karakterene på standpunkt og eksamen skal måle det samme, kompetansemålene i fag, så er de vidt forskjellige i hva de skal gi uttrykk for. Dessverre sitter det i margen på en del lærere at eksamenskarakteren skal være «kalibrerende» for standpunkt, at den er mer «nøytral». Men slik er det ikke; de er bare forskjellige.
Verden går altså ikke under om eksamen avskaffes. Eller om den endres radikalt, sik at den gjenspeiler den nye visjonære læreplanreformen. Kanskje eksamensmapper som elevene har jobba med over lengre tid? Hjemmeeksamener med bruk av ulike kilder for å løse diverse problemstillinger? Videoer hvor elever filmer hvordan de løser konkrete problemstillinger i ulike fag over lengre tid?
Når støvet har lagt seg, er det ikke bare handlekraft og endringsvilje med tanke på miljø vi burde diskutere. Men også digitalisering i og av skolen, og eksamenssystemet. For krisen vi er inne i nå viser nettopp at det er en del ting vi kan gjøre annerledes om vi bare vil.
Skal gi karakterer til elever på hjemmeskole
