Lærerinnenes betydning for norsk skolehistorie i perioden mellom 1880 og 1940 står i fare for å bli glemt. Det er synd, med tanke på den viktige rollen de har hatt i utviklingen av det norske samfunnet.

De to legendariske lærerinnene Anna Sethne og Helga Eng arbeidet samtidig i drammensregionen. Sethne underviste på Bragernes skole mellom 1891 og 1897 og Eng på Gullaug skole i Lier mellom 1895 og 1897.

Dette betyr at de kunne ha vært til stede på to historisk viktige møter i Drammen i 1896. Det første av disse fant sted i april og handlet om kvinners stemmerett. Hele 200 møtte fram. Måneden etter ble Drammen kvinnesaksforening stiftet. Betzy Kjelsberg skulle få en sentral rolle i byens kvinnebevegelse som leder for kvinnesaksforeningen i 1897. Da hadde Anna Sethne allerede flyttet Kristiania og Helga Eng til Moss.

Anna Johannessen som hun da het, hadde hatt sin praksis på Sagene skole i Oslo i 1890. Der arbeidet også Anna Rogstad. Rogstad er først og fremst kjent som den første kvinnen på Stortinget. I 2023 vil en statue av henne bli avduket til minne om dette. Ved siden av å være en bevisst og skarpskodd feminist, markerte hun seg også som en dyktig pedagog, lærebokforfatter, skolebestyrer og organisasjonsleder.

Det må ha gjort inntrykk på den den da 18-årige Anna Johannesen å bli kjent med den landskjente kvinnesakskvinnen og samfunnsdebattanten som i 1890 var leder for landets største pedagogiske organisasjon, Kristiania lærerinneforening.

I 1900 sørget tilfeldigheter for at både Eng og Sethne søkte stillinger på nyetablerte Lakkegata skole i Kristiania. Eng, som hadde avlagt realskoleeksamen i Drammen mens hun bodde på Gullaug, skulle også ta examen artium i løpet av sine første år på Lakkegata. Det var det svært få lærerinner som hadde på denne tiden. Hun hadde opprinnelig planer om å studere filologi, men endret planene til barnepsykologi, noe som førte til flere lengre studieopphold ved tyske universiteter. Siden magistergraden ikke var innført i Norge ennå, var doktorgraden hennes eneste mulighet til formell akademisk grad etter forberedende prøver i filosofi.

Det Eng ville skrive om, og som Sethne også var høyst interessert i, var barnas språklige ferdigheter med vekt på deres forståelse av abstrakte begreper. Forskningsarbeidet gjennomførte hun blant førsteklassingene på Lakkegata skole. Det er lett å se for seg at kollegaene Sethne og Eng hadde gode samtaler om forskningsfunnene som Eng gjorde. Som norsklærer var Anna Rogstad også opptatt av dette og inviterte derfor Eng til å holde et foredrag om temaet for Kristiania lærerinneforening.

Eng forsvarte sin doktoravhandling i januar 1913, og både Sethne og Rogstad var blant de mange lærerinnene som fylte tilhørerbenkene i Universitets festsal. På dette tidspunktet var Rogstad blitt leder av den nystiftede landsforeningen Norges lærerindeforbund og hadde besluttet å kjøpe inn flere eksemplarer av avhandlingen. Sethne var styremedlem i forbundet, med oppgave som redaktør av medlemsbladet Lærerindernes Blad. Sethne bidro til å gi Helga Eng mye positiv omtale i medlemsbladet. Slik fikk lærerinner over hele landet god kjennskap til Engs forskningsarbeid om barnas språklige ferdigheter.

Alle de tre kvinnene skulle få framskutte lederstillinger i det norske skoleverket. Rogstad ble en pioner for skoleslaget som kom etter folkeskolen, fortsettelsesskolen (framhaldskolen). I hennes tid som bestyrer vokste denne skolen til å bli hovedstadens største skole. I 1919 sluttet Rogstad som leder for Norges lærerinne forbund.

Etterfølgeren hennes ble ikke uventet Anna Sethne fra Drammen. Samme år ble hun tilsatt som overlærer ved Sagene skole og ledet skolen fram til å bli internasjonalt anerkjent som reformpedagogisk forsøksskole, med besøkende fra alle verdenshjørner. Helga Eng endte opp med å bli vår første professor ved Pedagogisk forskningsinstitutt på Universitetet i Oslo. Også hun fikk et internasjonalt ry og ble en mye sitert forsker.

Både Eng og Sethne har fått studieinstitusjoner oppkalt etter seg, Helga Engs hus på Blindern og Anna Sethnes hus ved OsloMet. En gate på Torshov, noen hundre meter fra Sagene skole, heter Anna Sethnes gate.

I Drammen er det pussig nok ingen synlige spor etter Anna Sethne, til tross for at hun kom fra denne byen, gikk på skole der og underviste på Bragernes skole i flere år. 25. september 2022 er det 150 år siden hun ble født i Drammen.

Vil også dette gå like upåaktet hen?

PS! Foredraget «Legendariske lærerinner» om samme tema holdes på Lørdagsuniversitetet, Lier bibliotek, 2. april.

LES OGSÅ: