LIER/HUSEBYSLETTA: Det var tidligere i sommer at én av de ansatte ved softiskiosken Best Lier ble framlagt en kontrakt som innebærer at den som undertegner trekkes 1.000 kroner i lønn for hver gang de blir «tatt» for å bruke mobiltelefonen i arbeidstida.
Det har skapt mytteristemning blant flere av de ansatte som Drammens Tidende har snakket med. Tre av de ansatte forteller at de vurderer å slutte som et direkte resultat av at mobilkontrakten har blitt framlagt for en av de ansatte.
– Alle har jo reagert på det, og vi er enige om at det ikke er greit, sier en av de ansatte til Drammens Tidende.
Drammens Tidende kjenner identiteten til alle de ansatte vi har snakket med, og har sett dokumentasjon på at de har mottatt lønn fra Best Lier AS.
Mehmet solgte fem tonn softis i mai
Synes det er snakk om veldig mye penger
I kontrakten, som Drammens Tidende har fått en skjermdump av, står det blant annet:
«Jeg/vi er og var fullt klar over at mobilbruk i arbeidstiden IKKE er lov, da vi har fått gjentatte advarsler.»
Videre står det at de aksepterer å få fratrekk i lønn på 1000 kroner hver gang de bruker mobilen i arbeidstiden.
Daglig leder ved Best Lier, Mehmet Bas, bekrefter at han fremla kontrakten for én av de ansatte.
– Dette er ikke en alvorlig sak. Det handler bare om at de er på mobiltelefon hele dagen, og at de må kutte ut med dette. Så jeg skrev denne kontrakten for å få dem til å slutte, sier Bas til Drammens Tidende når avisen ringer første gang.
Bas hevder at ingen av de ansatte er blitt bedt om å skrive under kontrakten.
Han sier videre at ingen slik avtale har vært gjeldende på arbeidsplassen, og hevder at ingen har blitt trukket i lønn for mobilbruk.
Dette er mobilkontrakten
* Jeg/vi er og var fullt klar over at mobilbruk i arbeidstiden IKKE er lov, da vi har fått gjentatte advarsler.
* Sosiale medier/sjekke mobilen/e-post/chatte innenfor arbeidstiden er ikke akseptablet, da jeg får betalt for å konsentrere meg om service, rydding og hyggelig kundebehandling.
* Er fullt klar over at telefonen skal ligge på kontoret, ikke i baklommen.
* Jeg/vi aksepterer med dette å få fratrekk i lønn på kr 1000,- hver gang på av mobilbruk under arbeidstiden.
* Signatur:
– Bare hvis vedkommende ikke skjerpet seg
Til tross for ordlyden i kontrakten, som tilsynelatende vilkårlig skifter mellom «jeg» og «vi», hevder Bas at han bare viste kontrakten til en ansatt, og at det aldri var planen å vise den til flere.
– Så jeg sa til den ansatte som jeg viste kontrakten til, at hvis vedkommende ikke skjerper seg, så må vedkommende skrive under på den.
Drammens Tidende har vært i kontakt med den ansatte som fikk framlagt kontrakten. Vedkommende ønsker ikke å uttale seg til avisen.
En av de andre ansatte sier imidlertid:
– Vi som jobber der er gode ansatte. Det er godt med trafikk der, og da blir man sliten. Da blir 1.000 kroner mye, det er «basically» en hel dag for noen av de, spesielt de yngre.
Avisen erfarer at flere av de som jobber ved softiskiosken er tenåringer.
Regner med å selge 2000 softis i påsken: – Det har vært kø fra klokka 13
Sendte melding til sjefen
Også en annen ansatt Drammens Tidende har snakket med har reagert kraftig på at deres kollega har blitt framlagt kontrakten. Vedkommende forteller at hen sendte en tekstmelding til daglig leder Mehmet Bas.
Hen har samtykket at Drammens Tidende refererer til tekstmeldingen og til å trykke et skjermbilde av meldingen.
«Jeg synes det er helt absurd at du skal drive med fratrekk på ansattes lønn pga. telefonbruk,» står det blant annet i meldingen.
Også en tredje ansatt gir uttrykk for at den framlagte mobilkontrakten har satt sinnene i kok blant flere av de ansatte.
– Det var flere som snakket om å slutte. Jeg tenker også på å slutte, sier den ansatte.
Den ene selger ikke hamburgere – den andre ikke iskrem
Mener det er en misforståelse
Bas mener samtidig at det er et utbredt problem for bedriften at flere av de ansatte bruker mobilen i arbeidstida.
– Hvis jeg snur ryggen til dem, så har de mobilen i hånden. Jeg har snakket med dem om dette hundre ganger og det ser ikke bra ut. Hygienisk er det heller ikke, med tanke på den bransjen vi driver i, sier Bas.
I en e-post spør Drammens Tidende Mehmet Bas:
«Hvorfor tok du deg bryet med å skrive en kontrakt som du hevder at du aldri planla å anvende?»
«Fordi som jeg ved flere anledninger har understreket, var frustrert over mobilbruken og ønsket å få den ansatte til å forstå hvor store konsekvenser brudd på mobilforbudet kan få for vår virksomhet,» svarer Bas på e-post.
«Hvorfor står det jeg/vi i kontrakten som omhandler lønnstrekk for mobilbruk hvis det virkelig er slik at du bare skulle vise kontrakten til denne ene ansatte?»
«Jeg var veldig frustrert over mobilbruken og skrev derfor fort ned et utkast for å få ansatte til å tenke på mulige konsekvenser av mobilbruk i arbeidstiden,» svarer Bas.
Forstår sjefen
Drammens Tidende har spurt flere av de ansatte om de forstår Mehmet Bas' synspunkter på mobilbruk i arbeidstida.
Samtlige sier at de har forståelse for at Mehmet Bas må ha regler rundt mobilbruk i arbeidstida.
I et svar på melding skriver en av de ansatte:
«Jeg skjønner egentlig han også, men han gjør det til en veldig stor sak. Bare den ligger i baklommen på buksa, eller vi fort ser på klokken så får vi enten et stygt blikk eller en kommentar som «legg fra dere mobilen».»
Avslørte ulovlig arbeid på det nye sykehuset: – Ansatte fikk ikke betalt
På annenplass i landet
Den tradisjonsrike iskiosken/bensinstasjonen er viden kjent for sine store softis – og folk har i lange tider kommet langtrekkende for å kjøpe softis på bensinstasjonen – som for øvrig ligger vegg i vegg med Lierkroa. Lierkroa er eget selskap, med annen eier.
I juli hadde stasjonen solgt 1200 liter softis, opplyser Diplom-Is. Det plasserte Lier Best på annenplass på landsbasis hittil i år, hakk i hæl på den foreløpige førsteplassen.
I utgangspunktet forbudt
– Det er i utgangspunktet et forbud mot lønnstrekk i arbeidsmiljøloven paragraf 14-15, noe som gjør at slike generelle avtaler om lønnstrekk neppe er lovlige, sier leder Sindre Hornnes i LOs sommerpatrulje.
De to vilkårene for å kunne kreve erstatning fra arbeidstaker er ifølge Hornnes først og fremst at det er en skade eller et tap i virksomheten. Det andre er at den ansatte må ha gjort det med vilje eller ved grov uaktsomhet.
Det er i slike tilfeller mulig å avtale et lønnstrekk der arbeidsgiver og arbeidstaker er enige om at arbeidstaker har forårsaket et konkret økonomisk tap for arbeidsgiver- og hvor arbeidsgiver kan dokumentere dette.
– Hvis det skulle skje et lønnstrekk i forbindelse med en slik erstatning, så mener vi imidlertid at det ikke kan være på bakgrunn av et generelt samtykke fra arbeidstaker. Da må arbeidsgiver og arbeidstaker komme til en konkret enighet i hvert enkelte tilfelle om det aktuelle lønnstrekket, sier Hornnes, og legger til:
– Dersom det er en uenighet må i så fall arbeidsgiver gå til sak mot den ansatte, og få det fastslått ved dom.
Vanskelig å dokumentere
Men i forbindelse med lønnstrekket som er stipulert i kontrakten som Best Lier-sjefen fremla for sin ansatte, påpeker Hornnes at slik dokumentasjon kan bli vanskelig.
– Hva er det som utgjør grunnlaget for dette lønnstrekket på 1000 kroner? Kan arbeidsgiver dokumentere at de har lidd et tilsvarende tap i hvert konkrete tilfelle hvor arbeidstaker har benytta seg av telefonen i strid med reglementet? Hvis ikke, hvor skulle grensa gå? Kan arbeidsgiver i så fall kreve at hvert brudd skal innebære et lønnstrekk på 5000 kroner? Eller 10 000 kroner? spør Hornnes retorisk, og fortsetter:
– Det er neppe lovlig i henhold til arbeidsmiljøloven sine bestemmelser. Og dersom noen hadde underskrevet på en slik avtale så ville man eventuelt ha måttet sett på om en slik avtale er lovlig.
Dette er de aktuelle lovtekstene - og dette mener LOs Sommerpatrulje
Dette er arbeidsmiljølovens § 14 - 15:
(1) Hvis ikke annet er avtalt skal det foretas lønnsutbetaling minst to ganger i måneden. Utbetalingstiden for feriepenger reguleres av ferieloven.
(2) Lønn i penger, herunder feriepenger og annen godtgjøring i penger, skal utbetales fra arbeidsgiver via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling til arbeidstakers konto. Første punktum gjelder likevel ikke dersom slik betalingsmåte er umulig eller svært byrdefull for arbeidstaker eller arbeidsgiver.
(3) Trekk i lønn og feriepenger kan ikke gjøres unntatt:
a. når det er hjemlet i lov,
b. for arbeidstakers egenandel til tjenestepensjonsordninger som er omfattet av foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller offentlige tjenestepensjonsordninger.
c. når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale,
d. når det ved tariffavtale er fastsatt regler om lønnstrekk for fagforeningskontingent, herunder premie til kollektiv forsikring som er knyttet til medlemskap i fagforening, eller avgift til opplysnings- og utviklingsfond, eller til lavtlønnsfond,
e. når det gjelder erstatning for skade eller tap som arbeidstaker i forbindelse med arbeidet forsettlig eller ved grov uaktsomhet har påført virksomheten, og arbeidstaker skriftlig erkjenner erstatningsansvar, eller dette er fastslått ved dom, eller arbeidstaker rettsstridig fratrer sin stilling,
f. når det på grunn av gjeldende rutiner for beregning og utbetaling av lønn ikke har vært praktisk mulig å ta hensyn til fravær på grunn av arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning i avregningsperioden.
(4) Trekk i lønn eller feriepenger etter tredje ledd bokstav c, e og f skal begrenses til den del av kravet som overstiger det arbeidstaker med rimelighet trenger til underhold for seg og sin husstand.
(5) Før trekk etter tredje ledd bokstav e foretas, skal arbeidsgiver drøfte grunnlaget for trekket og beløpets størrelse med arbeidstaker og med arbeidstakers tillitsvalgte med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det.
(6) Ved utbetalingen eller straks etter denne skal arbeidstaker ha skriftlig oppgave over beregningsmåten for lønn, beregningsgrunnlaget for feriepenger og trekk som er foretatt.
Dette er de aktuelle paragrafene i skadeerstatningsloven:
§ 2-1.(arbeidsgivers ansvar for arbeidstaker.)
1. Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt. Ansvaret omfatter ikke skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet.
2. Med arbeidsgiver menes her det offentlige og enhver annen som i eller utenfor ervervsvirksomhet har noen i sin tjeneste.
3. Med arbeidstaker menes enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgivers tjeneste, unntatt verv som tillitsvalgt i annet foretak. Like med arbeidstaker regnes ombud i offentlig virksomhet, de som gjør tjeneste i Forsvaret og andre under pålagt tjenestegjøring for det offentlige, samt innsatte, pasienter e.l. som deltar i arbeidsvirksomhet i kriminalomsorgens anstalter, i helseinstitusjoner e.l.
4. Om pasientskadeerstatning gjelder pasientskadeloven.
§ 2-3.(lemping av arbeidstakers ansvar.)
1. Den som er blitt ansvarlig for arbeidstaker etter § 2-1, kan kreve dekning av ham for så vidt det finnes rimelig under hensyn til utvist adferd, økonomisk evne, arbeidstakerens stilling og forholdene for øvrig.
2. Arbeidstakers ansvar overfor skadelidte kan lempes når forhold som nevnt i nr. 1 gjør det rimelig, og det finnes forsvarlig også under hensyn til skadelidte. Arbeidstaker som selv erstatter skaden, kan kreve tilbake det arbeidsgiveren bør bære etter nr. 1.
3. Regelen i nr. 1 gjelder tilsvarende dersom arbeidsgiver gjør krav gjeldende mot arbeidstaker som i hans tjeneste har påført ham skade.
LO Sommerpatruljens fortolkning:
LO Sommerpatruljens Sindre Hornnes refererer altså til disse lovene som de som han mener er relevante for saken, og da spesielt underpunkt 3, ledd e.
På spørsmål om ikke også ledd c kan være relevant - som tilsynelatende gir arbeidsgiver adgang til å kreve lønnstrekk ved skriftlig avtale - svarer Hornnes følgende:
- Ledd c er mer i gaten om at en kan samtykke til at det gjennomføres lønnstrekk for lunsjordningen på jobb. I tilfellet om mobilbruk er det ledd e som regulerer forholdet. Skadeerstatningsloven paragraf 2-3 setter også krav om at en må ha blitt påført skade for at en skal kreve erstatning av en arbeidstaker. Den setter også krav om at arbeidsgiver må sannsynliggjøre at det er «rimelig under hensyn til utvist adferd, økonomisk evne, arbeidstakerens stilling og forholdene for øvrig». Vi har sett tilfeller av at arbeidsgivere som forsøker å se vekk ifra disse vilkårene i loven, og som forsøker å sette ansatte ansvarlige gjennom slike, som oftest urimelige avtaler.
- Hvis vi går tilbake til denne saken med lønnstrekk for mobilbruk, da: Er det rimelig at en arbeidsgiver har et vilkår om 1 000 kroner i trekk? Hva med 10 000 i trekk, for eksempel? Vi kommer da også tilbake til vilkårene for å gjennomføre lønnstrekk. Det må være en skade eller et tap i virksomheten, og den ansatte må ha gjort det med vilje eller ved grov uaktsomhet. En slik avtale kan neppe være gyldig.
Han henviser også til paragraf 2-3 i skadeerstatningsloven.
Hornnes forteller videre at arbeidsgiver på generelt grunnlag har anledning til å utforme et reglement i kontrakten med den ansatte som regulerer deres adgang til mobilbruk i arbeidstida. I henhold til dette reglementet har arbeidsgiveren en mulighet til å gi først muntlige, og etter hvert også skriftlige advarsler hvis mobilbruken ikke er i tråd med regelverket.
Hvis bruddene fortsetter kan den ansatte som en ytterste konsekvens miste jobben på bakgrunn av gjentatte brudd på arbeidsplassens reglement.
Men arbeidsgiver har altså ikke mulighet til å utforme et reglement som innebærer en generell regel om lønnstrekk.
Tilsvar fra advokat
Når Drammens Tidende forelegger Mehmet Bas kritikken fra LO, viser han til sin advokat. Advokat Anette Mellbye sier at Best Lier ifølge Mehmet Bas ikke faktisk har inngått noen avtale med de ansatte som innebærer lønnstrekk ved mobilbruk i arbeidstiden.
Videre argumenterer hun for hvorfor det er nødvendig å praktisere et generelt mobilforbud på Best Lier, og begrunner det blant annet med hensynet til hygiene.
Hun påpeker at arbeidsmiljøloven ikke regulerer bruk av mobil og sosiale medier i arbeidstiden, og at arbeidsgiver har rett til å regulere dette.
«Det vil derfor være lovlig å gi et forbud mot bruk av mobiltelefon om det er saklig grunn til forbudet,» skriver hun.
Det fullstendige tilsvaret fra advokaten kan du lese i faktaboksen under:
Tilsvar fra Best Lier ved advokat Anette Mellbye i Bull & Co Advokatfirma AS
Det følgende er tilsvaret advokat Anette Mellbye i Bull & Co Advokatfirma AS har sendt Drammens Tidende i forbindelse med våre oppfølgingsspørsmål rettet til Mehmet Bas. Det har ikke lykkes avisen å få en ytterligere kommentar fra Mehmet Bas selv.
"Vi representerer Best Lier AS. Daglig leder Mehmet Bas har bedt oss om å gi et tilsvar på din sak om mobilforbud i arbeidstiden.
Vi viser til påstanden om at oversendte avtale er i bruk i virksomheten Best Lier AS. For det første har daglig leder informert oss om at en slik avtale ikke er inngått med noen ansatt og ikke er anvendt ovenfor noen ansatt i bedriften. Bedriften har imidlertid et forbud mot bruk av mobiltelefon i arbeidstiden. Vi forklarer nedenfor bakgrunnen for forbudet.
Vi gjør oppmerksom på at arbeidsmiljøloven ikke regulerer bruk av privat mobil, sosiale medier osv. i arbeidstiden. Arbeidstilsynet har heller ikke noen gitt noen anbefaling til bedrifter på dette området. Det er innenfor arbeidsgivers styringsrett å fastsette regler for dette. Det vil derfor være lovlig å gi et forbud mot bruk av mobiltelefon om det er saklig grunn til forbudet. Fra bensinstasjonen i Lier selges flere typer matvarer. Et stort produkt for virksomheten er softis. Det selges ca 20 tonn softis per år. Det er en ferskvare som er særlig mottakelig for bakterier. Alle ansatte i Best Lier AS skal kunne operere maskinen og selge / overrekke softis til kunder. Det er meget viktig at ansatte ikke har bakterier på hendene og /eller armene når de opererer maskinen eller på annen måte tar i ferskvarer. Dette er grunnen til at virksomheten har et forbud mot å bruke mobiltelefon i arbeidstiden. Telefonen er et kjent sted for bakterier. Bakterier kan leve lenge på mobiltelefonen. Det har blitt mer kjent under pandemien. Mobilen er med overalt og tiltrekker seg bakterier.
De ansatte i Best Lier AS er kjent med at mobilen må ligge på kontoret eller i deres vesker mens de jobber og hvorfor vi har den regelen. «Avtalen» du har sendt oss er ikke i bruk i virksomheten. Det er opplyst at de har vist utkastet til en ansatt, men den er ikke inngått noen slik avtale eller noe som ligner med våre ansatte. Det er opplyst at de aldri har krevet erstatning fra noen ansatt som følge av brudd på forbudet mot å bruke mobiltelefon.
Det er imidlertid en stor risiko for at bedriften blir påført tap om softis maskinen blir stengt som følge av bakterier. Det har Mattilsynet rett til å gjøre og det er flere eksempler på det i Norge. Bedriften er mest opptatt av å forebygge at slike bakterier skader sine kunder og skader deres omdømme og økonomi. Virksomheten har derfor, innenfor sin styringsrett som arbeidsgiver, innført et forbud mot bruk av mobiltelefon i arbeidstiden. Hvis en ansatt skal gi eller ta imot en beskjed er det mulig å gjøre det fra kontoret i en pause, og vaske hendene etter bruk av telefonen før den ansatte gjenopptar arbeidet.
Dette forbudet er et forholdsmessig tiltak som beskytter bedriftens kunder, deres ansatte og bedriften. Regelen forebygger skade på kunder (som kan bli syke) og bedriften som kan bli påført tap både økonomisk og omdømme.
Vi håper dette bidrar til at du forstår grunnen til forbudet og hvorfor virksomheten følger opp forbudet overfor sine ansatte. Skulle du fortsatt skrive en artikkel om dette ber vi om å få utkast til artikkelen til gjennomsyn for fakta sjekk i god tid før du publiserer den. Det som står over kan siteres i sin helhet.
Dette for å sikre at eventuelle sitater av det vi har skrevet over blir satt i en sammenheng som gjenspeiler helheten i vurderingen.
Skulle du ha ytterligere spørsmål relatert til lovligheten av et forbud om bruk av mobiltelefon i arbeidstiden på bensinstasjonen Best Lier AS ber vi deg kontakte undertegnede."
Mehmet Bas selskap omsatte i 2021 for 10,59 millioner, og hadde et overskudd på 1,43 millioner. Siden regnskapsåret 2017, da foretaket ende opp med et resultat på i overkant av 700 000, har virksomheten hvert eneste år hatt et overskudd på over én million.