KONNERUD: I slutten av mai skrev Drammens Tidende om fem foreldre som egentlig skulle bygge boliger til sine utviklingshemmede barn, men da det ble for dyrt å bygge, har de endt opp med å legge tomta ut for salg.

Blant dem som har lest artikkelen er Jan Sørensen, styremedlem i Buskerud Botaniker Forening.

I et brev til kommunen skriver Sørensen at det på tomta som ligger ute til salgs, vokser en orkidé-blomst ved navn «hvit skogfrue».

– Den er på rødlista over truede arter som er nær truet, skriver han.

– Vokser bare vilt

Til Drammens Tidende sier Sørensen at hvit skogfrue kun er observert på den aktuelle tomta, samt i bedet ved Kiwi på Konnerud.

– Det er en stor fare for utrydning. Det er bare noen få steder i Norge den vokser, og den vokser bare vilt. På tomta i Kollerudveien er det bare én blomst.

Opprinnelig var det en granskog på tomta tidligere, men den er hogd ned.

– Det er kalkgranskoger på Konnerud. Kalk er veldig nyttig i naturen, for det er det blomstene bruker for å bygge opp cellene sine. Derfor er det veldig frodig der det er kalk, forklarer Sørensen.

– Må nok en totalvurdering til

Da Buskerud Botaniker Forening leste at det kunne bygges hus på den aktuelle tomta, reagerte de, sier Sørensen til avisa. Han hevder Buskerud Botaniker Forening aldri har hørt at det er regulert

– Det er bare én blomst på tomta. Men vi vet ikke hva som er i bakken under der av røtter og greier. Det sto jo ganske greit i den artikkelen at det kunne bygges hus der. Da reagerte vi, for vi har ikke hørt noe om at tomta er avsatt til boligformål. Det mener vi er uriktig.

I planene til kommunen er det riktig at området tomta ligger i, er regulert for boliger.

Sørensen etterlyser tiltak for området den hvite skogfrua vokser i, som er i et hjørne på den aktuelle tomta.

– Hva som eventuelt må gjøres, må eksperter avgjøre. Hvis det kommer opp et bygg der kan det skygge for sola og slikt. Det må nok en totalvurdering til av området. Vi ønsker at kommunen vurderer om tomta kan være avsatt til boligformål, sier han.

Ikke bekymret for tomtesalget

En av tomteeierne en Yngvar Berg. Han forteller til Drammens Tidende at han kjente til orkideen i hjørnet av tomta.

– Det er lenge siden den ble registrert. Det var en skogplante som kanskje har blitt ødelagt av hogst, sier Berg.

Han understreker at det var den forrige eieren som hogde ut på tomta.

– Sannsynligvis har habitatet dens blitt ødelagt. Jeg tror ikke hvit skogfrue kan være eksisterende der, men botanikerne må gjerne dra og lete.

Berg er foreløpig ikke bekymret for at observasjonen av én hvit skogfrue i et hjørne av tomta kan ødelegge for salget.

– Det er bare på en liten flekk øverst i kanten på tomta, så den berører ikke tomta noe særlig.

Rødlista arter kan stoppe utbygginger

Regine Nornes, naturforvalter i Drammen kommune, forteller at kommunen tar hensyn til arter som dukker opp når de ser på saker.

– Artene ligger i en database som vi følger. Det kan faktisk stoppe en hel utbygging, men det kommer an på arten og hvor viktig den er. Det finnes eksempler på det fra Hvaler, der blåklippevinge, en sommerfugl, har stoppet store byggeprosjekter, sier Nornes.

Hvit skogfrue er nær truet og på rødlista. Nornes vil ikke spesifikt si noe om denne arten, men forteller at kommunen følger med på om arter er truede eller sårbare med tanke på rødlista.

– Vi må også ta hensyn om de er klassifisert som en prioritert art. Det er arter som er gjort ekstra oppmerksomme på, fordi det kanskje har vært en stor tilbakegang av det. Nasjonalt har man sagt at dersom en art er viktig, må man ta ekstra godt vare på disse.

Myndighetene må vurdere

Karsten Butenschøn, seksjonssjef i klima- og miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren i Oslo og Viken, sier til Drammens Tidende at hvit skogfrue på en tomt kan legge begrensninger på hvordan tomta kan brukes.

– Artslista i forskrift om fredning av truede arter gir hvert individ av arten et vern mot direkte skade. Formålet med fredningen er å beskytte enkelte truede, sårbare, hensynskrevende eller sjeldne arter, skriver Butenschøn i en e-post.

Når det gjelder forhold som kan endre en arts livsforhold eller på annen måte skade arten indirekte, som ved hogst av skog, drenering eller oppføring av bygg som skygger over voksestedet, sier seksjonssjefen følgende:

– Da gjelder vanlige regler om at myndighetene må ha vurdert kunnskapsgrunnlaget og om samlet belastning kan true forekomsten på populasjonsnivå, før de gir tillatelse. At en art er vurdert til «nær truet» kan på en måte sammenlignes litt med «gult lys», forteller han.