Gå til sidens hovedinnhold

Redaktøren fremstiller en sak feilaktig – og tier om den etterpå

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

2. juni i år kunne vi på lederplass i Drammens Tidende lese ingressen politiets torpedering av en motorsyklist i 100-sonen på E18 ved Liertoppen.

Som tillitsvalgt i utrykningspolitiet har det vært trist å følge hvordan Drammens Tidende, med ansvarlig redaktør Espen Sandli i spissen, har frontet det jeg opplever som en heksejakt på politiet etter et sammenstøt mellom en av utrykningspolitiets tjenestebiler og en motorsykkel som skulle stanses etter et trafikklovbrudd på E18 i mai.

I lederartikkelen gir redaktør Espen Sandli uttrykk for at «politiet med vilje meier motorsyklisten rett ned». I tillegg argumenterer redaktøren for at politiet velger å tie om saken i ettertid. Jeg mener at redaktørens fremstilling av saken var godt egnet til å provosere og gi et feilaktig bilde av hendelsen til leserne.

Redaktøren sammenligner den lovlige tjenestehandlingen med politivold og hans vridning på den faktiske situasjonen var et viktig bidrag til at avisens lesere fordømte politiets handlinger og involverte tjenestepersoner, noe som kom godt til uttrykk i avisens kommentarfelt på nettavisen og i sosiale medier.

Det er ifølge pressens eget presseetiske regelverk god presseskikk å sørge for at «overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet». Man skal også «unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje», og utvise varsomhet ved omtale av saker på et tidlig stadium av etterforskningen.

I en artikkel meden video vises sammenstøtet mellom tjenestebilen fra utrykningspolitiet og motorsykkelen. Redaktøren velger på lederplass å ytterligere dramatisere hendelsen ved å spekulere i om «MC-føreren får hjelmen slått av i sammenstøtet», han skriver også at «delene sprutet», selv om dette ikke er mulig å bevitne ut fra videoen. Redaktørens fremstillinger går etter min mening langt forbi det som er presseetisk forsvarlig.

For å ytterligere underbygge narrativet om politiets påståtte maktmisbruk drar redaktøren inn George Floyd-saken. Dette er en sak som følelsesmessig engasjerer mange, meg selv inkludert. Jeg kan ikke forestille meg annet enn at dette er gjort med overlegg for å knytte sterkere følelser til hans versjon av saken.

Jeg mener at en ansvarlig redaktør i en av landets største regionsaviser bør ha bedre kjennskap til pressens egne etiske retningslinjer og politiets arbeidsmetoder enn at han går så langt at han bygger et narrativ om politiets «overdrevne bruk av makt», for å deretter forhåndsdømme tjenestepersoner som man vet ikke kan uttale seg i en pågående etterforskning.

At politiet ikke har frigitt egne videoopptak før saken er ferdig etterforsket er i tråd med egne retningslinjer og krav om taushetsplikt, da dette kan påvirke både vitner og de som jobber med saken. Selv om nyhetsformidling ikke skal hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg, mener jeg likevel at å beskylde politiet for å tie om hendelsen, er en grov feilaktig fremstilling av situasjonen.

Vi som politi skal tåle offentlighet rundt våre handlinger og arbeidsmetoder. I et transparent samfunn skal borgerne være trygge på at politiet som utøver makt på vegne av staten, ikke begår overgrep eller maktmisbruk mot innbyggerne vi er gitt tilliten til å beskytte. Media har en viktig og uavhengig rolle for å belyse saker hvor politiet kan tenkes å ha handlet klanderverdig. Det gir derimot ingen rett til å offentlig henge ut uskyldige enkeltindivider som er avskåret fra å gi sin versjon av saken.

Politiet i Norge har etter min erfaring høy tillit i befolkningen. Dette skaper et fruktbart samarbeid mellom borgerne og oss som skal opprettholde den ønskede orden i samfunnet. Man behøver ikke være utdannet journalist for å forstå at redaktøren forsøker å fremstille politiets tjenestepersoner som syndebukker i sin beskrivelse av hendelsen, vel vitende om at dette krydrer saken og skaper engasjement.

Saken er ferdig etterforsket, og jurister i flere instanser har konkludert med at den utførte stansen var en lovlig tjenestehandling. Føreren av politiets tjenestebil har ikke begått noen straffbar handling, men har måttet tåle forhåndsdømming i mediene basert på redaktørens konstruerte versjon. Redaktøren burde ha beklaget eller dementert sin egen forhåndsdømming etter at avisen publiserte den siste videoen. Hvis det er slik at redaktør i Drammens Tidende ønsker et godt samarbeid med offentlige etater i fremtiden, kan han ikke fremstille en sak feilaktig – og tie om den etterpå. Det vil ikke bare svekke avisens omdømme, men også bidra til å svekke politiets tillit i befolkningen.

Les også:

Les også

Dette er videoene av MC-krasjet du aldri har fått se - før nå: – Der stikker'n!

Les også

UP er bekymret over at du gjør dette: – Skremmende mangel på respekt

Les også

Her jakter politiet på Lukas (25). Kort tid etter deiser han i bakken: – Jeg ble redd

Les også

Reagerer på Spesialenheten-konklusjon etter UP-kollisjon: – Rimelig uenig

Kommentarer til denne saken