Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Takk til Christina Højer Mørkve og Kristin Ørmen Johnsen for svar på mitt innlegg om bruk av munnbind, og at det for Erna Solberg kan være greit å slippe Stortingets kritiske spørsmål og selv framstå opphøyd over politiske motsetninger når det gjelder behandligen av koronasituasjonen. Det er viktig å ha en løpende debatt, også der vi er uenige.
LES: Lise Christoffersens innlegg her
LES Christina Højer Mørkve og Kristin Ørmen Johnsens svar her
At Stortinget ikke avskjæres fra debatt, er viktig. Det så vi til fulle i løpet av våren, da Stortinget snudde opp ned på regjeringens ulike forslag til tiltakspakker overfor dem som ble rammet. Regjeringens forslag manglet sosial profil. Det rettet Stortinget heldigvis opp i.
Før sommerferien hadde vi også en debatt om forlengelse av permitteringsreglene, etter kraftig henstilling fra partene i arbeidslivet. Opposisjonen ville at Stortinget skulle samles før sommeren og gjøre vedtak om det. Regjeringen sa nei. De har heldigvis nå lyttet til partene. Det er bra, men det kom for seint og skapte unødig usikkerhet. For noen førte det til varsel om oppsigelse, som kanskje kunne vært unngått.
Selvsagt vet jeg at stortingsrepresentanter kan stille skriftlige spørsmål til regjeringen (unntatt i juli måned). Det er jo nettopp det jeg nå har gjort, fordi jeg mener at det å overlate til den enkelte å vurdere om munnbind er påkrevd eller ikke, er for slapt og bidrar til usikkerhet, særlig for dem som er i risikogruppene.
Jeg står likevel fast ved at debatt i et samlet storting er bedre enn å være henvist til å sende skriftlig spørsmål med formelle begrensninger. Når det påstås at vi kan fremme forslag når Stortinget ikke er i sesjon, er ikke det helt riktig. Vi kan fremme forslag, ja, men får dem ikke behandlet uten at Stortinget er samlet. Det er også riktig at vi kan delta i den offentlige debatten. Det er det jeg har gjort med innlegget mitt i Drammens Tidende, men det burde jeg altså holdt meg for god til?
Jeg er ikke den eneste som tenker at regjeringen ser seg tjent med å unngå debatt. For den som er interessert i å reflektere mer rundt akkurat det, kan jeg anbefale et innlegg av Wegard Harsvik i Agenda Magasin under overskriften «En åpenbar strategi». Han skriver: «Statsminister Erna Solberg lyste fra store reklameboards mot alle som befant seg i Oslo i sommer. Trygt tilbake til hverdagen var budskapet, med Høyre-logo og valgkampslagord». Kort tid etter blusset smitten opp.
I pressekonferansen 12. august var budskapet et annet – da var det viktig at det ikke skulle gå politikk i koronahåndteringen.
Som Harsvik kritiserer jeg ikke statsministeren for å forsøke seg. Men hun og regjeringspartienes representanter står seg på å svare på innholdet i kritiske kommentarer på en mer konstruktiv måte enn å be stortingsrepresentanter fra opposisjonen om å holde munn. Det er ikke bare jeg som har opplevd det. For eksempel ble Arbeiderpartiets helsepolitiker, Ingvild Kjerkol, stemplet som populist da hun ba regjeringen gjøre mer for å stoppe smitten fra utlandet.
Er det forkjølelse eller korona? Denne kombinasjonen av symptomer bør få alarmen til å gå
