Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg er fortvilet og sint på elevers vegne. Prøver å slå i bordet til rektor med opplæringsloven. Rektor ser litt forundret på meg, og sier: «Det finnes vel ingen skole som ikke bryter opplæringsloven?»
Vi ser det innen helse, omsorg og skole. Alle de viktigste samfunnstjenestene er underfinansierte, og lovbrudd begås. Det ropes om for få hender, for lite folk, for lite penger.
I verdens rikeste land roper vi. Er vi i skogen og ingen hører?
Han trenger hjelp med lesingen. Hun har det vondt i klasserommet. Han får ikke med seg noe av undervisningen, men vil ikke at klassekameratene skal se at han trenger hjelp. Hun gråter i friminuttet. Han har ingen venner. Hun strever med å tilegne seg det faglige. Han tør ikke lenger å komme inn i klasserommet. Men hysj! Hører du det også?
Skolen er stengt, det snakkes høyt om de sårbare barna. Ja, tenker lærerne, nå er det noen som forstår, som vil ta tak, noen som vil hjelpe oss her vi står i skogen og roper. Men så åpner skolen igjen, og da er vi der. Med alle de sårbare barna. Vi er for få, og vi har ikke penger eller hoder eller hender til å hjelpe alle. Ingen snakker om dem lenger, nå som skolen er åpen.
En lærer som er satt til å ha spesialundervisning på ungdomsskolen, uten å ha utdanning i spesialpedagogikk eller veldig mye erfaring med det, spør ledelsen om hjelp.
Det finnes vel noen bøker som kan være til hjelp for dem? Og til hjelp for en lærer som ikke har noe materiell liggende? Nei, vi har noen lesebøker for 4. klasse, noen gamle utskrevne norskhefter fra 90-tallet, noen mattehefter i samme kvalitet. Ingenting altså? Ingenting, nei.
Men krav til dem som skal undervise de elevene som trenger litt ekstra, finnes det? Nei, det kan hvem som helst gjøre. Og i et system som elsker systemer, finnes det et system som viser om elevene får de timene de har krav på? Nei, det har vi ikke sett noe til her.
Les også:
FHI oppfordrer alle foreldre til å sjekke for hodelus
Jeg fant noen veldig gode bøker jeg tror kan hjelpe, kan jeg kjøpe inn noen eksemplarer? Tilbake i skogen der ingen svarer. Og lærebøker etter fagfornyelsen? Har vi det? Noen av elevene vil heller jobbe i bøker enn på pc. Nei, vi har kjøpt lisenser til ressurser på internett. Stemmer det at noen kommuner her i Buskerud ikke har råd til å kjøpe lesebøker til sine forventningsfulle førsteklassinger? Ja, men de har en fin digital ressurs. 40 % av matteboken er utdatert etter de nye læreplanene, sier du? Dere fikk vel nye bøker i matematikk da? Nei, vi bruker fortsatt de gamle.
I det som må være et av verdens best finansierte skolesystem, hvor blir det av pengene? Hvorfor når ikke pengene inn i klasserommet?
Vi hytter neven nytteløst mot et ansiktsløst KS, som ikke bare gir lærerne dårlig lønnsutvikling, men også forringer arbeidsvilkår og -miljø. Konsekvensen av KS’ arroganse er at lærere flykter fra yrket, og barn og unge får lide.
Les også
Boligprisfall i Drammen: – Naturlig at prisfesten ikke kan vare for alltid
Det er så mange skjebner i skolen, og vi lærere, vil gjerne hjelpe. Men vi kommer til kort. I et system som funker fint for mange, men som funker svært dårlig for de få. Som ødelegger liv. Mastodontklasser, uten andre begrensninger enn avstanden mellom veggene i klasserommet. Og da er det ingen som har sjekket en norm for hvor mye plass som kreves, for at en elev kan blomstre og gro.
Elevundersøkelsen viser oss hvordan elevene opplever skolehverdagen sin. Her får skolene verdifulle data om tingenes tilstand, og denne informasjonen må brukes til å peke ut en retning for skolene. Det må jobbes med å forandre det som fungerer dårlig på hver enkelt skole, og videre forsterke det som fungere godt.
Se på skolene som scorer høyt på Elevundersøkelsen hvert år. De har gjennom godt lederskap klart å skape skolekulturer som lar elever, lærere og alle som jobber der oppleve glede og mestring. Den vidunderlige følelsen av at noen tror på deg, dine evner og alt du kan få til.
Flere kronikker og debattinnlegg
Nå seiler nye Buskerud fram. Selv om vi heller skulle sett at pengene ble brukt på skolen i stedet for fylkesstrukturer, så må vi se fremover. I Venstre i Buskerud ønsker vi at Buskerud skal trone øverst på pallen når Elevundersøkelsens resultater presenteres i årene fremover. Da kan vi ikke rope alene i skogen, for da er vi mange som må jobbe mot et felles mål.
I Buskerud er vi heldige som har den enkeltskolen som har gjort det best i Norge på Elevundersøkelsen i årevis, nemlig Akademiet videregående skole i Drammen. Jeg har selv jobbet der som lærer, og forstår godt at resultatene er suverene. Det er på tide at kunnskapsminister Tonje Brenna applauderer deres gode arbeid.
I Venstre har vi tillit til at lærere og skoleledere jobber til det beste for sin skole. Vår oppgave som politikere er å gi gode rammevilkår gjennom å bevilge penger til skolene. I Venstre i Buskerud mener vi også at lærerne må prioriteres ved årets lønnsoppgjør, og vi jobber for at det skal skje.
Mens vi venter på Godot og at KS skal ta til fornuft, la oss i Buskerud samle alle gode krefter for å gjøre skolen bedre. Vi har allerede de beste blant oss til å lede oss på riktig sti.
Nyheter fra Drammens Tidende
Flyttet fra India til Drammen – nå er hun en av Norges beste innen sitt felt
Billettene er utsolgt: – Store forhåpninger om at byen blir full av folk
