Debatten om hvorvidt Viken fylkeskommune skal bestå eller ikke, kommer til å intensivere inn mot fylkestingets endelige behandling på sitt møte i februar. Hvor uinteressant denne debatten enn måtte fortone seg for det store flertallet av innbyggerne, er det likevel greit å nøste opp i noen misforståelser som har fått spre seg noenlunde uimotsagt.

Den første er: «Høyre-regjeringen konstruerte Viken». Det var ikke den som foreslo at Akershus, Østfold og Buskerud skulle slås sammen, ei heller at det skulle hete Viken. Dette var et forslag fremmet av de tre fylkeskommunene selv, som følge av de såkalte «nabopratene» som regjeringen oppfordret til i 2016. I Buskerud var det særlig stor stemning for dette og daværende fylkesordfører fra Arbeiderpartiet, Roger Ryberg, var en svært fornøyd mann da dette også ble forslaget til regjeringen, etter sterk påvirkning fra nettopp Buskerud fylkeskommune.

De som lurer på Arbeiderpartiets engasjement for saken, kan koste på seg et gjenhør med daværende gruppeleder for Arbeiderpartiet, Anne Sandum, som i kioskvelteren av en sak, sak 46/16 fra Buskerud fylkesting 28. april 2016, la frem et forslag på vegne av alle partiene på fylkestinget unntatt Sp og FrP. De var både sterk og klar i sin støtte til større og sterkere regioner. Møtet ble strømmet og finnes på Viken.no. Her uttaler Sandum blant annet at «Arbeiderpartiet ønsker seg sterkere regioner, og en forutsetning for dette er at fylkene blir større enn de er i dag».

Det var altså vi fylkespolitikere som foreslo at det var Østfold, Akershus og Buskerud som skulle slå seg sammen, og vi fikk det som vi ville. At Støre og nåværende fylkesleder i Buskerud Martin Kolberg, senere har kalt konstruksjonen for et monster, får de ta på kammerset med Ryberg.

Den andre misforståelsen er: «Det er ikke utredet». Den kanskje mest uttalte røverhistorien i sagaen om Viken er at den ikke var utredet. At det var noe som ble foreslått i siste time og ingen ante konsekvensene av. Det er det reneste vrøvl, for å sitere noen som er mye eldre enn det jeg er. Selvsagt ville ikke de ledende partiene på fylkestinget vedta dette uten et godt kunnskapsgrunnlag!

I tillegg til flere nasjonale utredninger, fikk fylkeskommunen utarbeidet flere egne rapporter, hvorav to av de ble lagt frem for fylkestinget i sak 63/16, som også er tilgjengelig som film. I tillegg til dette foregikk det et utstrakt administrativt og politisk arbeid i alle de tre fylkeskommunene for å avklare muligheter og konsekvenser.

Fylkesordførerne i de tre fylkeskommunene, hvorav to fra Arbeiderpartiet og en fra Høyre, var grundige, ryddige og svært bevisst på konsekvensene dette kunne få, og sikret således et svært godt faktagrunnlag. Det er det ingen grunn til å tvile på. Det er en ærlig sak å være uenige i konklusjonene, og å ombestemme seg, som Arbeiderpartiet senere gjorde. Men dette var altså godt utredet både nasjonalt og lokalt.

En tredje misforståelse: «De gamle fylkeskommunene vil greie seg godt alene». Hukommelsen er en lunefull kompanjong. At ikke så mange husker oppmøtene av elever i budsjettmøtet til fylkeskommunen fordi vi igjen måtte vurdere å legge ned musikklinjer, idrettslinjer og andre dyre skoletilbud på grunn av dårlig råd, må vi leve med. Så også med det årlig økende vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene, eller de evinnelige bruene i Numedal og Hallingdal som ble utsatt, igjen og igjen.

Debattene i 2016 og -17 om oppussingsbehovet på fylkeshuset på mellom 40 og 165 millioner kroner, hvor beslutningen ble utsatt i påvente av regionreformen, ser ut til å ha gått i glemmeboka. I likhet med en underfinansiert utviklingsavdeling, stusselige 1,5 årsverk til å bistå kommuner og lokalt næringsliv til å nyttiggjøre seg internasjonale ordninger og en kamp for å få en ungdomskoordinator i full stilling.

Listen over utfordringene var lang, det er også listen over tiltak som ble reddet i siste sekund som følge av et raust utbytte fra Vardar. Penger fylkeskommunen ikke lenger vil få. Jeg var, og er, imponert over alt vi greide å få til i fylkeskommunen da, men jeg vil virkelig ikke tilbake dit. Tilbake til knapper og glansbilder, bare med litt færre knapper og litt mer falmede glansbilder.

Se fremover! Hovedproblemet med denne reformen er ikke størrelsen på regionen, behovet for nytt fylkeshus eller at vi har for få politikere. Problemet er at regjeringen Solberg ikke leverte på sin del avtalen. Med unntak av deler av statens veivesen, har det ikke kommet noe særlig med nye oppgaver. Og de oppgavene som er gitt, har kommet med for lite penger. Hadde regjeringen virkelig satset på de nye fylkene, gitt oppgaver og fylt på med utviklingsmidler, kunne det blitt det fylkesordfører Ryberg og gruppeleder Sandum i arbeiderpartiet ønsket seg, nemlig et kraftsenter for regional utvikling.

Det er et ønske jeg deler. Men da er ikke løsningen å gå tilbake til noe som ikke var godt nok. Da må vi gjøre det vi har bedre. Viken fylkeskommune har en fantastisk kompetent stab som ikke ønsker noe annet enn å gjøre jobben sin. Å kaste de ut i en ny krevende omorganisering vil være dyrt og enormt energikrevende. Da er det en uendelige mye bedre løsning at denne regjeringen gjør det den forrige ikke klarte: Fyller på med oppgaver og fyller på med virkemidler som muliggjør at staben får gjort jobben sin.

LES OGSÅ: