Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi venter en betydelig oppbremsing i global og norsk økonomi, og mange får en tøff vinter. Samtidig spår vi at drammensregionen klarer seg bedre enn gjennomsnittet i Norge. Årsaken er comeback og opptur i Subsea Valley – og et boligmarked i tilsynelatende balanse.
Det har ikke manglet på negative nyheter om bedrifter som sliter eller privatpersoner som står i matkø. Drammens Tidenes artikler fra Elvescenen i Tomtegata, der flere hundre mennesker var innom daglig for å hente mat før jul, gjorde sterkt inntrykk å lese. Høyere renter og økte kostnader har gjort det vanskelig for mange å klare hverdagen.
Årsaken er nedtur i norsk og internasjonal økonomi som i hovedsak er utløst av høyere renter og økte kostnader.
Den største utfordringen i økonomien om dagen er prisene, som har steget betydelig både i Norge og i resten av den vestlige verden etter pandemien.
Det er ikke det at høyere priser isolert sett er så ille, men fordi galopperende priser betyr økte renter. I desember satte sentralbanken opp styringsrenten til 2,75 prosent. Det betyr en boliglånsrente på 4,5-5 prosent.
Les også:
Slik kan familien håndtere økte kostnader
Vi tror at dette blir den siste renteøkningen i Norge i denne omgangen. Rett og slett fordi rentehevningene begynner å virke. Men la meg for all del understreke at økonomene er rivende uenig her.
Statistisk sentralbyrås (SSB) siste inflasjonstall viste en vekst på 6,5 prosent. Det er betydelig høyere enn normalt, og høyere enn sentralbankens mål om 2.0 prosent prisstigning i året. Likevel er det et lyspunkt i tallene. Inflasjonen har dempet seg fra tidligere måneder og er en klar indikasjon på at rentehevingene begynner å virke.
En annet tegn på at rentene biter, ser vi i boligmarkedet. På landsbasis falt prisene hele 0,9 prosent i desember og er ned over 7 prosent de fire siste måneder. Vi spår ytterligere nedgang på nyåret, slik at nedgangen fra august til våren 2023 vil være på omtrent 10 prosent. Deretter venter vi utflating. På landsbasis i 2023 spår vi en nedgang på totalt 2 prosent i markedet.
Les også:
I boligmarkedet stikker Drammen seg ut i positiv retning. I desember falt riktignok boligmarkedet med 0,8 prosent, men i 2022 endte boligprisene i Drammen med en oppgang på 3,7 prosent. Det er betydelig bedre enn landsgjennomsnittet, hvor prisene steg med 1,1 prosent. Det kan tyde på at vi har en god balanse mellom tilbud og etterspørsel i vår region. Det kan gjøre at nedturen i boligmarkedet blir litt mildere enn resten av landet.
Bedriftene merker også nedturen nå. Fire ganger i året kommer Regionalt nettverk-rapporten. Her har Norges Bank intervjuet ledere fra over 300 bedrifter og organisasjoner om de økonomiske utsiktene. I den utgaven som kom i desember er framtidsutsiktene de svakeste siden januar 2009.
I Danske Banks prognoser forventer vi å se en resesjon allerede tidlig i år. Det defineres av to kvartaler med fallende vekst. Våre anslag er at 2023 vil avsluttes med en BNP-vekst som så vidt vil være i pluss. For oss økonomer betyr så lave vekstanslag økende usikkerhet og økt arbeidsledighet.
Men selv om det ser mørkere ut vil jeg trekke fram lyspunkter fra vår region. På NHOs årskonferanse 5. januar kom sjefen for Kongsberg Gruppen, Geir Håøy, med positive spådommer. På grunn av nye kontrakter innen forsvarsindustrien og maritim sektor skal han ansette 3.500 mennesker de neste tre til fire årene. Det illustrerer at det igjen er positiv oppdrift i det store næringslivsclusteret kalt Subsea Valley, noe som også gjør arbeidsmarkedet i drammensregionen mer robust.
Les flere kronikker og debattinnlegg HER
En annen hjørnesteinsbedrift i regionen vår som har medvind er faghandelsbedriften Tess. Selskapet, med hovedkontor i Lier, har bl.a. spesialisert seg på slanger og komponenter til offshoreindustrien, og har over 1.200 ansatte i Norge. De annonserte i starten på januar at de skal ansatte mellom 50 og 60 nye medarbeidere. 23 av disse skal jobbe fra hovedkontoret i Lier.
Det er ingen tvil om at vinteren på mange måter blir kald, og vi må tenke en ekstra gang på dem som faller utenfor. Enten det er mennesker med økonomiske problemer som må stille seg i matkø for å bli mette, eller bedrifter med høy gjeld som ikke klarer å betjene lånene sine i et stigende rentemarked. Samtidig er vi som region kanskje bedre skodd enn tidligere til å takle nedturen som kommer.
Les også:
Må stoppe produksjonen etter strømstans: – Er ikke glad for sånt
Vannskadene renner inn hos forsikringsselskapet: – Langt høyere enn normalt
