Respekt, Muhktar Muhamed

Av
DEL

MeningerSist helg rykket politiet ut til Strømsø torg for å ta hånd om en koran som noen hadde tent på.

Det er foreløpig uvisst hvem som står bak, noe politiet forsøker å finne ut av. Men det er åpenbart at ugjerningen var ment for å provosere, slik det alltid er når når noen brenner eller tråkker på religiøse symboler. Dette vekker sterke følelser og øker risikoen for vold og uro.

Det er for eksempel ikke mer enn ett år siden det ble bråk på Strømsø torg da en talsperson for den høyreradikale organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) kastet Koranen i bakken i forbindelse med et arrangement den kontroversielle organisasjonen hadde i Drammen.

Motdemonstranter lot seg naturlig nok provosere og politiet måtte gripe inn. Siden har det vært få opptrinn som dette i Drammen. Ifølge forskere på hat og ekstremisme, har den norske befolkningen generelt ikke blitt mer ekstreme, selv om mange føler at det har blitt sånn. Vi er ifølge SSB snarere blitt mer tolerante. Og de ekstremistiske grupperingene som finnes er ikke veldig store, selv om de siste årene har vist oss at enkeltpersoner kan utøve grusomme terrorhandlinger.

Vi må likevel ikke glemme dette: Det normale er at det store flertallet respekterer hverandre, på tvers av kjønn, religion og kultur. Det er det motsatte som er unormalt. De som hater og brenner religiøse symboler, er marginale grupper, men de får oppmerksomhet nettopp ved å forsøke å fremprovosere motreaksjoner.

Slik får de oppmerksomhet, og derfor blir vi eksponert for konflikter, sammenstøt og polarisering. Som om det er to likeverdige parter.

Nettopp derfor gir det håp å lese om folk som Mukhtar Muhamed (25), en fyr som tilfeldigvis passerte Strømsø torg etter fotballtrening søndag kveld og ble øyevitne til koranbrenningen.

– Dette er mennesker som bare prøver å få oppmerksomhet. Jeg er oppvokst som muslim i Norge og har skjønt at dette uansett er folk du aldri kommer til å få respekt av. Det er ikke noe vits å diskutere eller krangle med folk som holder på på denne måten. Det er personer du uansett aldri kan tilfredsstille, sa han til Drammens Tidende.

Muhamed jobber til daglig med norsk-somalisk ungdom og forteller at dette er noe av det viktigste han forsøker å lære dem.

Det står enorm respekt av å plasserer provokasjonene så til de grader der de hører hjemme, nemlig i det totale mørke. Noen forventet raseri, men fikk et skuldertrekk. Dette er klokskap som vi har mye å lære av, som enkeltindivider og som samfunn.

Nylig vedtok kommunestyret i Drammen med et stort flertall retningslinjer for hvordan de skal håndtere arrangementer fra organisasjoner som hører inn under kategorien radikalisering og voldelig ekstremisme, såkalte RVE-organisasjoner. Fra nå av skal denne typen markeringer og demonstrasjoner henvises til Holmennokken av sikkerhetsmessige grunner. Arrangøren må selv betale for sikkerhetsopplegget, det er opp til politiet å vurdere hvorvidt arrangøren er en RVE-organisasjon som potensielt kan framprovosere voldelige motreaksjoner, og den såkalte «oversikten» som politiet sitter på av RVE-organisasjoner er ikke kjent for offentligheten.

Det er forståelig at politikerne med politiet som pådriver ønsker ro og trygghet i det offentlige rom. Kommunen vil beskytte innbyggerne mot tilfeldige hatytringer og konfrontasjoner, som det heter i saksfremlegget.

Derfor er det ikke unormalt at kommuner i samråd med politiet legger til rette for at alle kan demonstrere, til og med nynazister og ekstreme islamister. Som ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf uttaler til Drammens Tidende: – Hvis vi ikke får høre hva de sier, kan vi verken la oss begeistre eller støtte dem. Vi kan heller ikke la oss sjokkere og ta til motmæle mot det vi mener er feil.

Holmennokken er sikkert et sikkerhetsmessig egnet sted, men det er ikke helt det samme som å holde appeller på Strømsø torg.

Det som er helt nytt med rutinene, er at man sender regningen for sikkerhetsopplegget, inkludert vakthold fra politiet, til arrangøren. Kommunen viser til at betingelsene er de samme ved festivaler og konserter. Men det er problematisk, slik Kierulf påpeker, å sammenligne en demonstrasjon som foregår i ytringsfrihetens navn, med Elvefestivalen. Prislappen på et sikkerhetsopplegg kommer antakeligvis til å bli så høy at ingen av disse organisasjonene vil ha råd til å ytre seg i det hele tatt.

Om ytringsfriheten får dårligere kår i Drammen med de nye rutinene, slik Frp hevder, er usikkert. Det er ytterst få organisasjoner i Norge som regnes som voldelige, og SIAN er ifølge ekstremismeforskere ikke blant dem. Problemet er bare at vi ikke vet hvordan politiet kommer til å definere hva som er RVE-organisasjoner.

Ytringsfriheten skal stå sterkt, hat kan ikke stoppes med straff og vi må alle tåle å bli provosert.

Det klokeste rådet er egentligå følge Mukhtar Muhameds eksempel: Ikke bruk energi på mennesker som setter fyr på Koranen.

Les også:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags