Gå til sidens hovedinnhold

Rusreformen: Bygger på fornuft og humanisme, ikke utdaterte fordommer

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Rusreformen er rett rundt hjørnet – en Venstre-seier etter mange års kamp. Nå velger vi fornuft og humanisme foran utdaterte fordommer. Vi skal gi sliterne friheten og verdigheten tilbake.

I mange tiår har vi ført en feilslått ruspolitikk hvor straff og forbud har vært ledende. Det har bare ført Norge til toppen av de internasjonale overdosestatistikkene. Nå skal det endelig ta slutt. Framover skal vi se hvert enkelt menneske og gi dem hjelp, ikke straff.

Venstre står i spissen for regjeringens rusreform, der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Det er et stort gjennomslag etter flere tiår med et strafferegime som ikke har fungert.

Straff begrenser ikke narkotikabruk. Det slår Rusreformutvalget fast, og lener seg på utvalgets 416 sider lange fagrapport med internasjonal forskning og erfaringer fra andre land. Det hjelper altså ikke å straffe folk som sliter med rus. Tvert imot kan det gjøre at de vegrer seg for å søke hjelp.

Norge er i overdosetoppen i Europa. Våre selvmordstall stiger snarere enn å synke, det har trolig også sammenheng med rus. Det er dramatisk. Rusreformen kan være et svar på denne utviklingen.

Problemene starter ofte lenge før rusen blir avhengighetsskapende. En rekke studier viser sammenhengene mellom en vanskelig barndom, psykisk sykdom og senere rusavhengighet. Vi må møte de som sliter med hjelp og forståelse, ikke fordømmelse og straff.

For oss er rusreformen en frihetsreform. Frihet fra skyldfølelse. Fra rusens mest skadelige konsekvenser, en mulighet til å satse stort på saklig og fordomsfri rusinformasjon som treffer rusbrukere hjemme, fjernt fra en visjon om det rusfrie samfunn. Nå skal samfunnet slutte å se på rusavhengige som kriminelle i stedet for pasienter. Venstre står i spissen for en kraftsatsing på behandlingsopplegg, bo- og arbeidsmuligheter for de rusavhengige.

Stigmatiseringen har flere ansikter. Ved å frigjøre oss fra angsten for å møte narkotikaens skyggeside ansikt til ansikt, å se mennesket bak rusen, strekker vi på vår toleransegrense og bygger oss opp som mennesker. Ta deg tid til å snakke med en rusavhengig, spør hen om boforhold, levekår og behandling.

Med en kunnskapsbasert rusreform er vi helt i front i verdenssammenheng. Venstre har i mange år vært tidlig ute og vært alene om tiltak for å gjøre rusomsorgen i Norge mer human. Enten det gjelder mindre, men viktige satsinger, som domstolsprogram, LASSO-prosjektet eller 24-timers behandlingsgaranti, eller endring av sprøyteromsloven og forsøksordningen med legeassistert rusbehandling.

Nå er vi inne i en situasjon der nye, skadelige stoffer introduseres på gata mens du leser dette, enten som falske legemidler eller som livsfarlige kjemiske preparater som blir stadig lettere å smugle inn i landet.

Rus og sviktende psykisk helse går som regel hånd i hånd. Rusen er for mange et logisk valg for å håndtere traumer, angst og andre utslag av forferdelige opplevelser.

Det siste året har vært tøft for alle. Verst har det vært for utsatte grupper, som brått mistet viktige lavterskeltilbud. Når samfunnet åpner opp igjen har vi muligheten til å gjøre ting bedre enn vi gjorde før. Vi bør starte med dem som trenger det mest. Venstres rusreform vil gi mennesker som sliter frihet og mulighet til å leve et bedre liv.

Les også

Verst i landet på ruskjøring – fem anmeldt hver dag

Les også

Frykter fatale konsekvenser for rusmisbrukere: – Det aller verste er døden

Kommentarer til denne saken