Russen nå til dags rekker opp hånda for å spørre om de kan ta en russeknute

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Skal vi forby russedress på skolen på grunn av smittefaren, spør rektorkollega på sms 11. mai. Altså dagen regjeringen har bestemt at alle barn og unge skal få komme tilbake til skolen sin. Min kollega og jeg ble raskt enige om at det skal vi ikke. Vi skal ikke møte årets russ med å stikke kjepper i hjulene på en allerede amputert russetid, for ikke å si russebuss.

Første dag etter gjenåpningen og russen er i allerede i søkelyset. Det sier noe om de negative forventningene vi ofte møter dem med.

I disse dager snur vi oss raskt rundt for å få ungdommene våre inn i skolebygget igjen. Noe av det viktigste er å gi dem tilbake et etterlengtet sosialt fellesskap. Russen har i denne perioden med stengte skoler båret på et dobbelt tap av fellesskap, både elevfellesskapet og russefellesskapet. Vi hører ofte om problemer med utenforskap i russetida, men for veldig mange handler russetida om sterke fellesskap.

Hvert år arrangerer Drammen vgs i samarbeid med Drammen Sanitetsforening «Russedagen» for over 1.000 avgangselever og med bidrag fra både politiet og helsesykepleier. Høydepunktet er likevel sofapraten fra scenen med ungdommer som representerer ulike grupper. Det er russ på buss og russ med van, vandreruss og ikke-russ. Disse stemmene er viktige fordi det viser at det faktisk er mulig å gjøre ulike valg. Budskapet er at det er like akseptert å være ikke-russ som å være med på russebuss.

Samtidig hører jeg at felles for disse ulike gruppene faktisk er at de organiserer seg i grupper. Det gjelder også den voksende andelen vandreruss.

I Norge har russefeiringa lange røtter som en viktig overgangsrite. I likhet med mange land som vi sammenlikner oss med. Moderne overgangsriter markerer endring i livsfase, sosial posisjon eller alder, og i mer sekulære samfunn kan de ses på som erstatning for religiøse ritualer. Det er mer vekt på markeringer av individets livssykluser og russefeiring er en av disse livskraftige ritualene. Fellesskapet av rød- og blåkledde ungdommer i denne fasen i livet, handler derfor også om noe dypere i vårt samfunn.

Påstand 1: For 100 år siden feiret russen på helt andre måter enn i dag. Da var det stil over ungdommene, eller?

«Det er ikke noget hyggeligt syn sist 17de mai at se unge gutter og piger med russens røde luer vise sig i synlig beruset tilstand og opføre gadeskandaler. Hjemmene og skolerne faar befri os for denne skam i fremtiden.» Det kunne vært et innlegg i DT i dag, men sto faktisk i Aftenposten i 1915, altså for over 100 år siden.

Påstand 2: For 100 år siden var det helt andre ungdommer som var russ enn i dag. Ja, det er riktig. Det var barn av de velstående som fikk gå på gymnaset. På 1950- og 60-tallet ble det mer vanlig å ta artium, og på 70-tallet ble russefeiringen en demokratisk massemønstring. Og i 1994 fikk ungdom rett til videregående opplæring. Da det å ta artium og senere studere på universitet var forbeholdt de få, var det tilstrekkelig å skille seg fra de andre bare ved å være russ. I dag må man gjøre mer for å skille seg ut innenfor russegruppa. Kanskje ligger noe av forklaringa på konkurransen om det råeste lydanlegget på bussen her?

Dagens russ oppfører seg pent på skolen. Som en av våre lærere sa det: russen nå til dags rekker opp hånda for å spørre om de kan ta en russeknute. De oppfører seg som godt oppdratte ungdommer også med russedress på. Derfor har de også opptrådt som ansvarlige borgere da koronaen rammet oss. Få dager etter at skolene stengte i mars, sa russepresident Jørgen Aasheim i DT at han oppfordret russen til ikke å feste hvis det stred mot det helsemyndighetene anbefalte.

Jeg kunne også skrevet mye om mange negative sider ved russetida. Men hvorfor det, når det viktigste nå er å si: Kjære avgangselever enten du skal være russ eller ikke, velkommen tilbake! Vi skal gjøre det vi kan for at du får en fin avslutning på 13 års skolegang.

Og hva om vi i god korona-ånd, bruker anledningen til å klappe litt for russen akkurat denne 17. mai? For å si det med helseminister Bent Høie: «Dere har satt livet på vent for at andre skal berge livet.» Russen 2020 har i hvert fall satt russetida på vent. Nå er tida inne for å ønske russen velkommen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken