Gå til sidens hovedinnhold

Så lenge EU får bestemme vil strømprisen i Norge øke år for år

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I mars 2018 valgte Stortinget å ta EUs 3. energipakke inn i norsk lov. Det innebærer blant annet at Norge blir en del av EUs energiunion og at vi slutter oss til EUs energibyrå ACER.

Vi måtte opprette et nytt organ, RME (Reguleringsmyndigheten for Energi). Denne enheten er en del av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat). RME er ACERs «forlengede arm», og skal gjennomføre alle vedtak fra ACER formidlet gjennom EØS-tilsynet ESA. RME kan ikke instrueres eller påvirkes gjennom norske myndigheter.

Hva betyr dette for Norge?

ESA mener RME skal ha myndighet til å fatte bindende vedtak, gjennomføre undersøkelser og kreve enhver informasjon fra alle selskap innen elektrisitet og strøm. Og ilegge bøter og avgjøre alle uenigheter. Det er blant annet RME som har lagt fram forslaget om omlegging av effektbasert nettleie (det vil si at t du betaler mer om du bruker mye strøm i spesielle perioder på døgnet) fra årsskiftet 2021/2022.

Det er verken NVE eller Statnett som har laget det nye systemet for nettleie som innføres fra 2022 – men RME. Her mister vi siste rest av vår nasjonale styringsrett.

Den kraftintensive industrien i Norge består av fire hovednæringer, som representerer over 40.000 arbeidstakere landet rundt. Høyere strømpriser gjør at den kraftintensive industrien i Norge gradvis vil miste det avgjørende konkurransefortrinnet som lokalisering i Norge har gitt. Det vil på sikte true investeringsvilje og overlevelsesevne for denne industrien.

Forutsetningen for en energiunion er at landenes strømnett kobles sammen. Det skjer gjennom mellomlandsforbindelser, i kabler og/eller luftlinjer. Fra Norge er en sjøkabel til Tyskland satt i drift i 2021 og en sjøkabel til Storbritannia skal også settes i drift i år. Med disse to kablene vil Norge ha utenlandsforbindelser nok til å eksportere cirka 55 prosent av landets strømproduksjon.

Normalt har Norge et overskudd i strømmarkedet på cirka 10–15 prosent av total produksjon i året. Det betyr at det kan flyte langt mer strøm gjennom kablene enn det som trengs for å dekke landets behov og for trygg leveringssikkerhet. Men – kapasiteten vil bli utnyttet mye mer enn det nasjonale behov tilsier. Det vil bli eksportert strøm fra Norge når prisen i den andre enden av kabelen er høyere enn her, og det vil bli importert strøm når den er billigere i utlandet.

Det høres umiddelbart ut som en vinn-vinn-situasjon for Norge. Problemet er at den billige strømmen stort sett er tilgjengelig på nettene, når behovet her er lite. Og de høye prisene i nabolandene vil være på dagtid, når etterspørselen i Norge er størst. Resultatet blir prisutjevning, og at vi importerer europeiske strømpriser som er høyere enn i et regulert norsk marked.

Den mest alvorlige konsekvensen av dette er at den kraftintensive industrien mister sitt avgjørende konkurransefortrinn, lave strømpriser. Også alle andre kunder, private bedrifter, offentlige virksomheter og vanlige husstander vil få høyere strømpris.
Vår levestandard undermineres, Norge må finne seg i å betale mer for strømmen framover.

Hva kan så gjøres i en forhandlingssituasjon? Arbeiderpartiet stilte åtte ufravikelige krav om utenlandskabler da Energipakke 3 ble behandlet i Stortinget. Av disse åtte kravene er ett innfridd. Fire krav er uvisse, og tre er ikke innfridd. Kravet om at «Det offentlige eierskap til norske vannkraftressurser skal ligge fast, og minst 2/3 skal være offentlig eiet» gjelder fortsatt, men ESA forbereder en omkamp om vannkraftressursene.

Dette viser at det ikke er Norge som stiller betingelsene, men EU.

Det er ingen tvil om at strømprisene i Norge vil øke. I Statnetts seneste prognose for utviklingen i fremtidige strømpriser konkluderes det med at kraftprisene i Norge vil ligge nærmere 33 øre/kWh i 2025, rundt 38 øre/kWh i 2030 og i underkant av 44 øre/kWh i 2040. Utviklingen følger en tilsvarende prisbane for europeiske strømpriser.

Det er så mange faktorer i markedet, så vi vil se priser langt over dette framover, noe den siste utviklingen har vist. Hvor mye er ikke godt å spå, men det vil i alle fall nærme seg det nivået Storbritannia og Tyskland har.

En start å komme unna EU sin tvangstrøye på er å si opp EØS-avtalen snarest mulig. Da kan vi lettere bestemme over norske forhold og kan forhandle med vår rene kraft som gagner oss bedre.

LES OGSÅ:

Les også

– Strømprisene er allerede på vinterprisnivå

Les også

Nye tall bekrefter: Strømmen har aldri vært dyrere

Les også

Hvert år tar Beate (45) en ringerunde: – Det sparer meg for tusener

Kommentarer til denne saken