Det ser nesten ut som om Høyres Fredrik Haaning har tatt en titt på Arbeiderpartiets valgprogram. Ved første øyekast er likheten i meningene våre forbløffende. Haaning skriver om gratis utlån av idrettsutstyr, gratis deltakelse i fritidsaktiviteter, gratis skolemat og leirskoler - akkurat som vi også går inn for. Forskjellen på Haaning og på oss, er at Haanings parti har hatt makten i Drammen i 15 år, og dermed kunne innført dette for lengst. Forskjellene stopper heller ikke der.

Jeg liker ikke å snakke om barnefattigdom. Jeg liker bedre å kalle det barn fra familie med lav inntekt, Ikke fordi det endrer barnet og deres families situasjon, for det gjør det ikke. Men ordet kan være veldig stigmatiserende for barnet.

Når et barn ikke kan delta på lik linje som alle andre barn, når barnet ikke har valg og blir på siden av samfunnet på bakgrunn av familiens inntekt, så er det her problemet ligger. Ikke hva man kaller det!

Jeg liker ikke navnlapper, jeg liker ikke stigmatisering, og jeg liker i hvertfall ikke tankegang hvor man snakker om dem og oss. Vi vet at i vårt samfunn så har vi alle ulike bakgrunner. Om man er født og oppvokst i Norge, levd livet på flukt eller flyttet for å få seg jobb, så er vi individer likevel ulike innenfor alle bakgrunner og kulturer. Det er det som gjør oss unike. Et barn er og blir et barn, ikke en «fremmedkulturell». Det som er viktig er å se på bakgrunn for hvorfor utfordringene er slik de er.

Vi vil ha et samfunn med frihet og like muligheter for alle. Vi vil ha et samfunn som tar vare på dem som ikke klarer seg helt på egenhånd, og sørge for at alle skal leve sine liv i trygghet og verdighet. Vi vil at alle barn som vokser opp skal ha valgmuligheter til å ta den utdannelsen de trenger, drive med den idretten eller andre fritidsaktiviteter som de har interesse for– det er viktig for «limet» i samfunnet, for integreringen og for psykisk helse hos barn og unge. Det som er viktig er at vi som samfunn legger til rette slik at vi ikke reproduserer fattigdomsproblematikken. Eller utfordringen, som er et ord som jeg liker mer å bruke. Det er mer løsningsorientert.

Vi ønsker at alle våre barn skal lære at et samfunn tar vare på hverandre, samtidig som man må jobbe for sine mål og gi sitt bidrag. Du skal kunne velge hva du vil bli ut fra egne ønsker, evner og forutsetninger. Derfor er det viktig at alle skal ha lik rett til utdanning. Vi vet at dette gjør at barnet blir en del av en helhet, og ikke en del av et utenforskap. En god barndom varer hele livet. Men for å få til dette må man ha en god plan og tiltak som man vet fungerer og inkluderer. Vi ønsker å etablere rabattordninger eller annen type støtte for at barn og unge i familier med lav inntekt, skal kunne delta i fritidsaktiviteter. Frivilligheten har en stor plass i kulturlivet. Vi vil at det skal være gratis å leie kommunale bygg for kultur- og idrettsaktiviteter for barn og unge. Selvsagt må vi sette oss sammen og planlegge hvordan skolekretsene og utbyggingene skal være i nye storkommunen. Og ikke hiver ut forslag på storutbygginger året før.

Vi ønsker å etablere tverrfaglige flyktningteam. Slik at når flykninger kommer til Drammen så er planen lagt i forkant, ikke når de allerede er på plass. Ja, vi har full barnehagedekning i dag, men det hjelper lite når du er ny i kommunen, eller landet, og blir bosatt på Fjell og får tilbud om barnehageplass på Åssiden. Det er ikke en god plan. Vi vet også at det er en fantastisk ressurs og erfaring som ligger hos frivilligheten. For å sikre en tettere og raskere integrering vil vi trekke frivillige aktører tettere inn i samarbeidet med kommunen. Frivillige må kurses for denne oppgaven. I tillegg må vi ha en fadderordning/fadderfamilie som er operativ fra første dag.

Ja, det gjøres mye bra i kommunen, men det er så mye mer som kan gjøres. Vi vet at forebygging er en så utrolig stor investering for kommunen og samfunnet, og ikke minst besparende. Men den største investeringen er å gi noen nytt håp og en framtid.