Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Lørdagens opptøyer var skremmende. Det var skremmende med tanke på den smittespredningen vi alle søker å bekjempe, men det var ikke det som bekymret meg mest. Når en demonstrasjon ender slik den gjorde, er det en «trist dag for Drammen» for å låne politiets ord. Men hvorfor skjedde det, og hva skal til for å unngå at noe slikt skjer igjen?
Dessverre er enkeltpersoner og grupperinger som tjener på konflikter og å spre frykt. Det gir dem oppmerksomhet og dermed en form for legitimitet som de ikke fortjener.
Ytringsfrihet er en forutsetning for demokrati. Alle markeringer i offentlig rom skal kunne gjennomføres. Organisasjoner og personer kan ikke nektes dette av kommunen. Grunnloven gir et sterkt vern for å fremføre meninger, også gjennom demonstrasjoner. Det gjelder også under en pandemi. Men opptøyer og regelrette gatekamper handler ikke om ytringsfrihet. Det er uønsket i Drammen kommunes gater.
Scener som dem vi var vitne til på lørdag, skal vi derfor ikke ha i vår by og i vår kommune. Det er derfor grunn til å rette en takk til politiet som så raskt og effektivt stanset opptøyene før noen ble alvorlig skadet. Bilder fra opptøyene viser også polititjenestemenn- og kvinner som ikke bare ryddet gatene når demonstrasjonen kom ut av kontroll, men som også beskyttet og viste omsorg.
Jeg retter også en spesiell takk til enkeltpersoner som med stor fare for selv å bli skadet i de voldsomme sammenstøtene som oppsto, gikk imellom og beskyttet enkeltmennesker som var under angrep. Det gjør inntrykk å lese om dette, og det viser hvilke kvaliteter Drammen er bygd på.
I løpet av 50 år er Drammen blitt helt forvandlet. Det flerkulturelle samfunnet har vokst fram, og jeg har ennå til gode å møte noe som mener at Drammen år 1971 var å foretrekke framfor Drammen 2021. I løpet av disse årene har vi alle vært med på å bygge et flerkulturelt samfunn, der vi er ulike, men likevel sitter i samme båt.
Drammen er en stor kommune, men likevel ikke større enn at folk kjenner til hverandre og ser hverandre. Vi møtes, små og store, i barnehage og skole, i foreningsliv, på fritid, på festivaler og i andre sosiale sammenhenger. Det er disse fellesskapene og møteplassene som gir et velfungerende, flerkulturelt samfunn.
Når det blusser opp til en konflikt som den vi var vitne til på lørdag, så skjer det av to årsaker. Noen er dessverre ute etter å lage bråk og å spre frykt. Vi ser nok dessverre også konsekvenser av pandemien som ingen av oss liker: Mangel på møteplasser, fellesskap og dialog bidrar sannsynligvis til å økt uro og konflikter, særlig blant unge.
Gjennom månedene med pandemi har jeg sett hvilke enorme krefter som fins ute i samfunnet, krefter som vil godt og som arbeider mot samme mål: Et enda varmere samfunn.
Nå gjelder det å holde ut litt til. For snart skal vi igjen bygge fellesskapene, gjenreise møteplassene, ta vare på hverandre, bekjempe ensomhet og negativitet. Vi skal gi hverandre klemmer og klapp på skulderen. Vi skal løfte hverandre, ikke rive hverandre ned. Vi skal bygge broer, ikke murer. Ingen skal få ødelegge det.
I så måte var lørdagens opptøyer en trist episode, men heller ikke noe mer enn det. Vi skal huske det som skjedde, men bare fordi vi vil ikke skal ha noen gjentakelser.
Nå skal vi bygge på de gode kreftene som gjorde at det som fort kunne endt i en tragedie, heldigvis bare ble en parantes.
Les også:
Reddet mann fra rasende mobb: – Det ville blitt et helvete om han ble drept
Slik skal politiet finne og straffe bråkmakere: – Gransker video fra droner og helikopter
