Det begynte i all enkelhet med at jeg gikk opp Schwenckegata på vei hjem. Men hvem var denne Schwencke som gata er oppkalt etter? Jeg ble nysgjerrig, siden den ligger sentralt på Bragernes og antakelig har eksistert ganske lenge. Men også fordi navnet virket litt mindre typisk norsk enn Olsen, Berg og Pettersen.

Det tok meg ikke lange tida å finne ut at gatenavnet var etter Johan Gottfried Schwencke. Han var annengenerasjon tysk innvandrer, og hans far og onkel hadde flyttet til Drammen fra Flensburg i 1751 og etablert en skinn- og lærhandel på Bragernes. Johan Gottfried ble også buntmaker, men senere både trelasthandler, skipsreder og brennevinsprodusent.

Kronikken fortsetter under kartet

Og så, på det samme kartet jeg fant Schwenckegata fant jeg flere gatenavn som ikke virket typisk norske. Det var blant annet Webergs gate, Smithestrøm, Treschows gate, Neumanns gate, Knoffs gate, Gyldenløves plass, Sehesteds gate og Betzy Kjeldsbergs vei.

Det er tydelig at Drammen har vært en internasjonal by i flere hundre år.

Les også

Hvordan skal vi klare å fremme vår by for nye innbyggere hvis vi ikke har noe særlig kunnskap om det selv? Jeg er av den oppfatning at litt kunnskap om hjemstedet er god ballast å ha med seg i livet. Det behøver slett ikke å være om nobelprisvinnere, OL-mestre eller fantastiske fotballspillere (selv om jeg syns det er stas at halve Europa har peiling på Martin Ødegaard). Men skulle du en dag havne på en pub i Skottland, kan det også være greit å vite at Drammen var den byen som produserte mest brennevin i Norge på midten av 1800-tallet.

Og da er det i alle fall flere enn skotten tvers over bordet som har en røverhistorie om brennevin å fortelle. Det var forresten den samme Johan Gottfried som var først ute med å bruke poteter som råstoff i akevitt.

Sånne historier skaper god stemning.

Les også

Vet drammensere flest noe om personene bak de gamle gatenavnene? Folk i historielaget har sikkert peiling, men hva med dem som vokser opp i Drammen i dag. Hva kan de fortelle om hjemstedet sitt når de senere i livet skal ut å reise?

Jeg tok en forenklet undersøkelse blant lærere jeg kjenner. Alle svarte samvittighetsfullt på spørsmålene mine og viste til at læreplanen har overordnede mål for de ulike klassetrinn. Men ikke spesifikt om byens historie. Lærerne gjør heldigvis det de er pålagt, men i dag er det svært lite som formidles av byens historie til våre barn og barnebarn.

Flere kronikker og debattinnlegg

Antakelig er det få av dagens unge skoleelever som veit noe som helst om Johan Gottfried Schwencke, Daniel Knoff, Hannibal Sehested, Ulrik Frederik Gyldenløve eller Betzy Kjeldsberg. Skal vi få innbyggere som føler identitet og stolthet over hjemstedet er det lettere å få til når man kjenner litt til historien. Vi har nemlig en lang, krokete og spennende byhistorie å fortelle.

Siden jeg har lurt på disse tingene selv, har jeg også tenkt å gjøre noe med det. Sammen med et par venner inviterer jeg til fortellinger av historier om og fra Drammen. Noen historier er kanskje kjent, andre er muligens nye. Første mulighet blir på Kulturnatt 2. juni på Union. Da skal vi kikke på byen vår som hovedstad i Norge. Jeg håper du vil komme.

Nyheter fra Drammens Tidende