Seks varsellamper i økonomien takket være korona

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Så langt ser det ut som vi får en «V-formet» utvikling av økonomien. Rett ned og så rett opp igjen. Men veien videre er usikker, og den nye smittebølgen bekymrer.

La oss gå tilbake til midten av mars. Norge er stengt og media full av dommedagsprofetier. 25. mars trykket Drammens Tidende en undersøkelse fra Næringsforeningen i Drammen hvor tre av ti bedrifter varslet at de ville gå konkurs, og sju av ti varslet permitteringer. Jeg kritiserer ikke undersøkelsen, for Næringsforeningen presiserte usikkerheten i tallene, men trekker den likevel frem ettersom den illustrerer den svært dyste stemningen som rådet i slutten av mars.

Og drammenserne var ikke de eneste pessimistene. Oljeprisen var under null og ekspertene spådde boligkrakk. Også vi i Danske Bank i Drammen gjorde våre forberedelser, med egne spesielle kredittkomiteer for å håndtere alle problemene vi trodde kundene skulle få.

Nå gikk det ikke slik dommedagsprofetene hadde spådd. Oljeprisen har løftet seg, og det er full trøkk i boligmarkedet igjen. Selv om enkelte av våre kunder og andre bedrifter i drammensregionen har hatt store utfordringer, ble det langt på nær så ille som spådd. Antall konkurser er foreløpig en brøkdel av hva drammenserne fryktet, og selv om ledigheten har økt, er den nå på vei ned igjen, og Drammen nærmer seg et mer akseptabelt nivå.

Jeg merket meg også et stemningsskifte da Næringsforeningen gjennomførte et nytt møte om de finansielle utsiktene i slutten av august, hvor fokus var mer på hvordan nye muligheter skapes i kjølvannet av store kriser.

De foreløpige konklusjonene er at vi har hatt tidenes gjenoppretting av norsk økonomi. Vi forventer at veksten vil være tilnærmet normalisert denne høsten. Målt i brutto nasjonalprodukt (BNP), venter vi et fall på 3,5 prosent i 2020, og en tilsvarende vekst i BNP på 3,5 prosent i 2021. Det er sjelden pilene i norsk økonomi går så rett ned, for deretter å peke rett opp igjen.

Da koronakrisen traff identifiserte vi seks hypoteser, kalt varsellamper, som kunne forrykke den økonomiske utviklingen de kommende årene. Så langt tyder statistikken og tallene på at ingen de seks varsellampene lyser rødt. Men, ennå er det stor usikkerhet. Selv om mange av disse faktorene er betydelig redusert, er andre fortsatt uavklart. Det gjelder spesielt den siste, som handler om nye smitteutbrudd.

Vårt bevegelsesmønster blir varig endret.En av de største bekymringene har vært at vi blir mindre mobile. Mer hjemmekontor, mindre møteaktiviteter og færre ferie- og fritidsreiser. Apple Mobility Index, som sporer bilbruk, gåing og forflytting, viste et fall på 50 prosent i mars. Men siden gjenåpningen av det norske samfunnet 20. april har mobiliteten økt jevnt og trutt. I starten av september var nivået tilnærmet det samme som før krisen. Et usikkerhetsmoment her er hvordan smitteutviklingen utover høsten vil påvirke dette mønsteret fremover.

Varsellampe 2: Høyere sparing demper forbruket. Det har vært spekulert i om koronasjokket vil få oss nordmenn til å bygge en betydelig bufferkonto, spare mer og redusere gjelden på grunn av frykt for arbeidsledighet og økonomisk usikkerhet. Mer sparing betyr mindre forbruk og lavere fart i økonomen. Så langt er fasiten at vi i andre kvartal sparte hele 20,8 prosent av inntekten, mens sparingen for hele fjoråret var på åtte prosent. Men på tross av nordmenns økte sparing, har utviklingen i handelen utviklet seg bra. Dette skyldes at vi nordmenn verken bruker penger på ferier utenlands eller svenskehandel. Vi i Danske Bank tror også det ligger en betydelig oppside for norsk handel etter hvert som spareraten igjen skal normaliseres og nordmenn har fulle sparekontoer som gjerne skal brukes – gitt at smittebølgen ikke blir for aggressiv.

Varsellampe 3: Lavere boligpriser vil påvirke entreprenørsektoren negativt. I starten på koronakrisen fryktet mange at boligprisene ville falle kraftig. Så langt er fasiten en helt annen. Boligprisene falt 1,5 prosent i mars og 0,2 prosent i april, men etter april har prisene faktisk økt, og ved utgangen av august var boligprisene fire prosent høyere enn i fjor. I Drammen hadde vi litt mindre nedgang med et fall på moderate 0,6 prosent i mars, og med 3,7 prosent høyere boligpriser i august i år enn for ett år siden.

Varsellampe 4: Lavere oljepriser reduserer oljeinvesteringene. I skrivende stund er oljeprisen omtrent 40 dollar fatet. Det er en dobling siden bunnen og det øker sannsynligheten for at flere oljeselskaper gjennomfører sine planlagte investeringer. I tillegg har partiene på Stortinget besluttet endringer i skattesystemet slik at flere prosjekter blir lønnsomme. Danske Bank har derfor oppjustert estimatet for oljeinvesteringer både i 2020 og 2021. Likevel er det store usikkerhetsmomenter knyttet til denne industrien fremover.

Varsellampe 5: Dyp global resesjon påvirker eksportindustrien negativt. Mange har fryktet en global lavkonjunktur, noe som spesielt vil treffe Norges viktige eksportindustri. Økonomiske data, smittetall og ikke minst den massive responsen fra politikerne og sentralbanker, gjør at risikoen for en dypere og mer langvarig global lavkonjunktur har blitt redusert. Nøkkeltallene som er presentert rundt om i verden er gode, og børsene fortsetter å stige. Den største faren, og den største usikkerheten for norsk økonomi fremover hviler på utviklingen i den globale økonomien.

Varsellampe 6: Nye smitteutbrudd gir økonomisk tilbakeslag. Så langt har gjenåpningen gått overraskende bra i Norge, selv om smitten har blomstret litt opp den seneste tiden. En eskalering av virusets spredning i så stor skala at det krever nye nedstengninger og omfattende sosial isolering kan utløse en ny nedtur. Ikke minst internasjonalt er man redd for slike reaksjoner.

Det er altså nye smittebølger som utgjør den største usikkerheten fremover. Derfor, hvis vi alle går høsten i møte med en meters margin, bidrar vi også til noe historisk: Tidenes opphenting av norsk økonomi.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags